Kapp Linné på Svalbard ligger på sørsiden av innløpet til Isfjorden, midt på Spitsbergens vestkyst. Det ble tidligere kalt Kapp Starostin etter den russiske fangstmannen Ermil/Ivan (begge fornavn oppgis i kilder) Starostin (død 1826) som overvintret 30 ganger på Svalbard, inkludert 15 år i strekk. Dette navnet tilhører nå et punkt litt lenger øst. Den svenske geologen Gerard Jakob de Geer (1858-1943) satte Kapp Linné som navnet her på sitt geologiske kart i 1910 for å hedre den svenske botanikeren Carl von Linné (1707-1778).
Kapp Linné
Geologi
Området ved Kapp Linné består for det meste av istidsavsetninger (tillitt). Her er det en spesiell type beskrevet i Hjelle 1993 som bestående av store halvrunde blokker av granitt og andre bergarter opptil 3 meter i tverrmål og innesluttet i fyllitt. Teorien er at dette ble dannet fra leirslam ført mot havet av breelver og med innhold av steinblokker som var smeltet ut av breen.
Fuglereservat
Kapp Linné fuglereservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973 og omfatter området vest for linjen Randvika – sørøstre ende av Fyrsjøen unntatt stasjonsområdet for Isfjord Radio. Videre omfatter fuglereservatet havet omkring øyene ut til 300 m fra land eller skjær ved laveste vannstand. All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen og landing med luftfartøyer er forbudt i tiden 15. mai – 15. august.
Blant artene av sjøfugl som finnes her er ærfugl og gjess og det er særlig hekketiden som er kritisk for fuglene som må beskytte egg og ungene fra rovfugl og polarrev.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Barr, Susan (2003): Norway – A Consistent Polar Nation?, 2. utg., Frammuseet
- Hjelle, Audun (1993): Svalbards geologi, Norsk Polarinstitutt Polarhåndbok nr. 6, Oslo
- Norsk polarinstitutt (2003): The Place Names of Svalbard
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.