Klaus Iohannis

Iohannis studerte fysikk ved Universitetet i Cluj-Napoca i 1979-1983, var lektor i Sibiu i 1983-1997 og skoleinspektør i Sibiu-fylket i 1997-2000. Iohannis har vært medlem av Demokratisk forum for tyskerne i Romania siden det ble grunnlagt i 1990, og var dets leder fra 2002 til 2013 (tysk Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien, rumensk Forumul Democrat al Germanilor din România).

I 2000 ble Iohannis borgermester i Sibiu gjennom direkte valg, selv om den tyske minoriteten da utgjorde mindre enn to prosent av befolkningen. Han ble gjenvalgt i 2004, 2008 og 2012, alle ganger med over eller like under 80 prosent av stemmene. I hans borgermestertid har Sibiu blant annet oppnådd å bli europeisk kulturhovedstad (2007).

Etter at regjeringen Emil Boc ble felt ved mistillitsvotum 13. oktober 2009, foreslo flere partier Iohannis som ny statsminister fram til presidentvalget i Romania i slutten av november, i så fall i en rolle som uavhengig politiker og dyktig administrator i spissen for en regjering av ikke-partibundne eksperter. Ifølge den rumenske grunnloven er det landets president som, etter samtaler med de politiske partiene, nominerer ny statsminister, som deretter må få tillitsvotum i parlamentet innen ti dager. Men den 15. oktober valgte president Traian Băsescu å la regjeringsoppdraget gå til Lucian Croitoru. Hans forsøk på å danne regjering ble imidlertid stanset den 4. november da parlamentet nektet å godkjenne den.

Ved presidentvalget i 2009 støttet Iohannis i annen valgomgang, 6. desember, den sosialdemokratiske kandidaten Mircea Geoană. Det skjedde gjennom en avtale mellom det nasjonalliberale og det sosialdemokratiske partiet og Iohannis. Hvis Geoană ble president, skulle han utnevne en regjering ledet av Iohannis med medlemmer fra det nasjonalliberale og det sosialdemokratiske partiet. Da den sittende president Băsescu fra det liberaldemokratiske partiet ble gjenvalgt, bortfalt denne avtalen, og Iohannis bestemte seg for å fortsette som borgermester i Sibiu.

I februar 2013 meldte Iohannis seg inn i Det nasjonalliberale partiet (PNL) og ble umiddelbart valgt inn i partiledelsen. I februar 2014 ble han av PNL foreslått som ny innenriksminister og visestatsminister i koalisjonsregjeringen mellom dette partiet og Det sosialdemokratiske partiet (PSD) ledet av statsminister Victor Ponta. Uenighet mellom de to partiene om Iohannis også skulle bli visestatsminister, var den utløsende årsak til at regjeringskoalisjonen sprakk.

I juni 2014 ble Iohannis partileder i Det nasjonalliberale partiet, og ved presidentvalget høsten 2014 var han partiets kandidat til presidentvervet. I første valgomgang, 2. november, ble han nummer to med 30 prosent av stemmene. Statsminister Victor Ponta fra Det sosialdemokratiske partiet ble nummer én med 40 prosent av stemmene. I andre valgomgang, 16. november, fikk Iohannis 55 prosent av stemmene mot Pontas 45 prosent og var dermed valgt til president i Romania. Valgresultatet ble godkjent av forfatningsdomstolen 21. november.

Iohannis tiltrådte som president den 21. desember 2014, etter å ha avlagt eden til forfatningen i et fellesmøte av de to kamrene i parlamentet. Valgperioden er fem år. Ved presidentvalget i november 2019 ble Iohannis gjenvalgt med rundt to tredjedeler av stemmene. Hans motkandidat i andre valgomgang var den nylig avgåtte statsminister Viorică Dăncilă fra Det sosialdemokratiske partiet.

Forholdet mellom Iohannis og sosialdemokratene har skiftet mellom samarbeid og avstandtaken. Som tidligere partileder i Det nasjonalliberale partiet, det tradisjonelt største på den moderate, politiske høyresiden, har han mange ganger markert motvilje mot det sosialdemokratiske partiet. Men spesielt i sin andre valgperiode har han vist seg som tilhenger av et formalisert samarbeid mellom de to partiene. Etter at en regjeringskoalisjon med de nasjonalliberale som ledende parti gikk i oppløsning høsten 2021, kom det, med støtte fra Iohannis, i stand en ny koalisjon. Den bestod av sosialdemokratene og de nasjonalliberale, to partier som ideologisk skulle stå langt fra hverandre. Til å begynne med var også det ungarske partiet med. Statsministervervet skulle gå på omgang mellom de to store partiene, en ordning Iohannis sa seg godt fornøyd med.

Den andre og siste valgperioden for Iohannis skulle vare til høsten 2024. Da det ble klart at kandidaturet til Mark Rutte fra Nederland som ny generalsekretær i NATO, etter Jens Stoltenberg møtte motstand i enkelte medlemsland, lanserte Klaus Iohannis seg i mars 2024 som kandidat til vervet som generalsekretær. Han begrunnet det med at øst-europeiske land er for dårlig representert i euro-atlantiske lederposisjoner. Iohannis kom imidlertid sent inn i prosessen, og da Ungarn, som det siste av landene som hadde motsatt seg Rutte, også godtok den nederlandske kandidaten, trakk Iohannis sitt kandidatur. Han kunngjorde det 20. juni etter å ha varslet de andre NATO-landene noen dager tidligere.

Romanias konstitusjonsdomstol annulerte 6. desember 2024 det påbegynte presidentvalget for den neste femårs-perioden, det vil si første valgomgang 24. november. Der hadde den russiskvennlige nasjonalisten Călin Georgescu fått flest stemmer. Avklassifiserte etterretningsrapporter kunne tyde på at han hadde fått ulovlig støtte i valgkampen fra en fremmed makt, noe som førte til at konstitusjonsdomstolen valgte å gjøre resultatene fra første valgomgang ugyldige.

Da den perioden Iohannis var valgt for, gikk ut 21. desember 2024, sa han, med støtte fra regjeringspartiene, at det ikke var aktuelt for ham å gå av før en ny president var blitt valgt våren 2025. Han begrunnet det med en bestemmelse i grunnloven om at den sittende presidenten fungerer til en ny er tatt i ed. Mot dette hevdet flere at det overordnete i grunnloven er at presidenten er valgt for fem år, og at presidentens mandat bare kan forlenges ved krig eller katastrofe. Etter hvert fikk dette synet større oppslutning, noe som hadde sammenheng med den tilspissete politiske situasjonen i Romania etter annulleringen i desember av første valgomgang av presidentvalget. At Iohannis skulle bli sittende flere måneder over tiden, ble av mange sett på som maktmisbruk av den politiske eliten i de tradisjonelle styringspartiene. Den parlamentariske opposisjonen ønsket derfor å ta i bruk en bestemmelse i grunnloven om å avsette presidenten ved alvorlige brudd på grunnlovens bestemmelser. Det kreves underskrifter fra minst en tredjedel av parlamentsmedlemmene for å starte en slik prosess, som kan resultere i at presidenten avsettes ved en folkeavstemning. Landets tidligere president Traian Băsescu ble to ganger utsatt for et slikt forsøk på å bli kvitt en president, men uten at det lyktes.

I begynnelsen av februar 2025 var det nok underskrifter til å starte prosessen. I den situasjonen valgte Klaus Iohannis 10. februar selv å varsle at han ville gå av 12. februar. Han begrunnet det med hensynet til landets beste: En prosess for å få avsatt en president, som likevel skulle tre tilbake om få måneder, ville bare øke den politiske krisen i Romania. Når den sittende presidenten går av uten at en ny er valgt, blir presidenten i senatet, et av de to kamrene i parlamentet, fungerende president. Det er Ilie Bolojan fra det nasjonal-liberale partiet, samme parti som Iohannis kom fra.

• Romanias samtidshistorie
• Romanias politiske system