Cluj-Napoca ble grunnlagt av (tyske) sachsere på 1100-tallet, men kan føres tilbake til før-romersk (dakisk) tid. Navnet Napoca ble brukt av romerne. Byen ble ødelagt av mongolene 1241, men ble gjenoppbygd og fikk privilegier som kongelig fristad fra 1316.
Byen hadde lenge et overveiende tysk preg, men innvandring fra omlandet gav den fra 1400-tallet et stadig mer ungarsk preg, slik at den etter hvert ble den viktigste ungarske byen i Transilvania. I det autonome fyrstedømmet Transilvania (Siebenbürgen) i 1541–1691 var byen et økonomisk, politisk og kulturelt sentrum, tidvis også residens for fyrsten.
Senere var byen hovedstad i det tilsvarende østerrikske storfystedømmet i 1790–1848 og kronlandet i 1861–1867. Byen tilhørte Ungarn til 1919 og fra 1940 til 1944. Den var en del av Romania 1919–1940 og fra 1944.
I 1930-årene var det fortsatt flere ungarere enn rumenere i byen. Sterk innflytting fra det rumensk-dominerte omlandet og fra andre deler av landet i etterkrigstiden har endret befolkningssammensetningen i rumensk favør. Byen het Cluj til 1974, deretter Cluj-Napoca, for å markere sammenhengen med den før-ungarske tiden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.