middelalderen (gotikken)

Da den gotiske stilen oppstod i begynnelsen av 1100-tallet, i Île-de-France, var det store forandringer i det franske samfunnet. Kongemakten var sterk, og byene vokste. Det var en stor middelklasse som besto av håndverkere, handelsmenn, jurister, leger og lærere. Byvekst og økt interesse for kunnskap og utdanning førte til opprettelsen av katedralskoler og universiteter. Universitetet i Paris fra rundt 1150 er et av verdens eldste. Dette var nært knyttet til katedralskolen ved kirken Notre-Dame de Paris. På 1100−1200-tallet var det en voksende Maria-dyrkelse. Mange av de gotiske katedralene var tilegnet Maria og fikk derfor navnet Notre-Dame (Vår Frue).

Etter hvert ble skolastikken tidens ledende åndsretning. Skolastikerne ønsket å forene himmel og jord, tro og tanke, filosofi og teologi, Aristoteles' verker og Bibelen. Skolastikken la vekt på en systematisk oppbygging med læren inndelt i klare og tydelige argumenter slik at det var enklere å følge hele tankeprosessen.

Gotisk stil forbindes først og fremst med kirkearkitekturen. Utformingen av en gotisk kirke er inspirert av basilikaen. En basilika er en romersk bygningstype der to langsgående søylerekker markerer det høye hovedrommet (midtskipet). På hver side av midtskipet er det et lavere sideskip. De innvendige midtskipsveggene i de gotiske kirkene, sett nedenfra og opp, var inndelt i arkade (rekken av bueåpninger mot sideskipene), triforium (bueåpninger over arkaden) og klerestorium (vindusåpninger øverst på midtskipsveggen). Det var også vanlig med et eller to tverrskip eller transepter, «armene» i en korsformet grunnplan.

Kirkene ble konstruert med spisse buer, i motsetning til de romanske runde buene. Spisse buer gjorde det mulig å konstruere krysshvelv. Vekten fra hvelvet og veggene ble overført til et strebesystem med strebebuer og strebepilarer utenfor kirken. Dette førte til at kirkene kunne bygges større og høyere. Med krysshvelv ble veggene mindre vektbærende og kunne gjøres tynnere. Dermed var det mulig å sette inn store vinduer med glassmalerier, som åpnet for mye lys inn i kirkerommet. Den økte høyden symboliserte at kirken kom enda nærmere himmelen.

Koravslutningen mot øst var vanligvis halvsirkelformet, en apsis. Vestfasaden hadde som regel tre inngangsportaler og var rikt dekorert, med rosevindu, mange spissbuete vinduer, skulpturer og ornamentikk.

Den franske gotikken inndeles i unggotikk, høygotikk og sengotikk.

Gotisk arkitektur kom tidlig til England, blant annet gjennom tilreisende byggmestere fra Normandie. Allerede i 1174 besluttet ledelsen ved katedralen i Canterbury (Canterbury Cathedral) å bygge om kirken i den nye stilen fra Île-de-France. Koret i katedralen er blant de første gotiske bygningsverkene i England.

De engelske byggmesterne tok utgangspunkt i fransk gotisk arkitektur. Men de engelske kirkene var mere horisontale og ikke så høye som de franske. Dermed var det ikke så stort behov for strebeverk.

Noen typiske trekk ved engelske gotiske katedraler er:

• Vestfasaden er utformet som en bred skjerm. Det er en langstrakt grunnplan med to tverrskip, rett koravslutning og et dominerende midttårn.
• Hvelvene er mer dekorative enn de franske. De er ofte utformet i stjernemønster til et stjernehvelv.
• Utsmykningen var ofte laget av fargete steinsorter. Særlig «Purbeck-marmor», en mørk kalkstein, var mye brukt.

Også i England er gotikken inndelt i forskjellige faser.

I dagens Tyskland er Kölnerdomen det beste eksempelet på gotisk arkitektur. Den er tydelig inspirert av fransk rayonnant stil. Byggingen begynte i 1248, men stoppet opp i 1560 og ble så gjenopptatt etter originale tegninger i 1842. Kirken sto ferdig i 1880.

Hallkirken, der midtskip og sideskipene har samme høyde, var spesielt populær i tyske områder under gotikken.

Eksempler på andre tyske kirker fra gotikken er domkirkene i Freiburg-im-Bresgau, Magdeburg, Regensburg og Ulm.

Gotikken kom sent til de italienske bystatene og slo heller aldri igjennom på samme måte som i Nord-Europa. Romanske byggetradisjoner sto fortsatt sterkt i Italia på den tiden gotikken blomstret i Frankrike. Det var derfor vanlig å tilføre noen få gotiske elementer på hovedsakelig romanske bygninger. Kirken San Francesco i Assisi er et godt eksempel. I Italia var det også mer bruk av teglstein som bygningsmateriale enn naturstein.

Blant italienske katedraler er katedralen i Milano (Duomo di Milano) mest beslektet med fransk gotikk. Koret er mangekantet og det er en overflod av ornamenter i flamboyant stil. Dermed er dette den nest størst av alle katedralene fra middelalderen, etter katedralen i Sevilla.

I slutten av 1100-tallet begynte den gotiske stilen å gjøre seg gjeldende i Spania og Portugal. Den var sterkt påvirket av cisterciensernes byggeskikk. Mange av de dekorative elementene var inspirert av arabisk byggeskikk i en stil som kalles mudéjar.

Den gotiske stilen bredte seg etter hvert utover alle landene i Europa, og mange steder fikk kirkene regionale særpreg. I områdene ved Østersjøen var det vanlig med tegl som byggemateriale, noe som førte til en enklere utforming med mindre utskjæringer og dekorasjoner.

Nidarosdomen er det fremste eksemplet på gotikken i Norge. Erkebiskop Øystein Erlendsson kom i 1183 tilbake til Nidaros etter landflyktighet i England. Der ble han kjent med engelsk gotikk og brakte trolig også med seg engelske bygningsfolk. Koret og oktogonen er bygd i engelsk unggotisk stil og sto ferdig rundt 1210. Den har klare likhetstrekk med katedralene i Canterbury og Lincoln. Hovedskipet er utformet i dekorert stil med blant andre Westminster Abbey som forbilde. Vestfasaden er inspirert av skjermfasaden på engelske katedraler som Wells og Lincoln.

Andre eksempler på fullt utviklet gotisk stil er korene i Mariakirken i Bergen, i klosterkirken på Utstein kloster og i Stavanger domkirke.

I Sverige er Uppsala domkirke, Storkyrkan i Stockholm og Linköping domkirke blant de viktigste kirkene i gotisk stil. I Danmark er flesteparten av de gotiske kirkene bygd i teglstein, slik som domkirkene i Roskilde, Århus og Odense. I Finland er nesten alle de gotiske kirkene fra 1300- og 1400-tallet. Byggematerialet var både gråstein og tegl. Åbo domkirke er landets største gotiske bygningsverk.

Gotisk skulptur kjennetegnes av en økende naturtro figurfremstilling. Gotiske figurer var mere livaktige og hadde ikke den skjematiske stivheten som var typisk for romansk kunst. Opprinnelig var de gotiske skulpturene malt og forgylt i strålende farger, men nå er det bare svake spor etter bemalingen.

Under gotikken ble skulpturvirksomheten mer selvstendig og var ikke lenger i like stor grad underordnet arkitekturen. Skulpturene ble laget uten signatur – få navn er nevnt i samtidige dokumenter, slik at de fleste billedhuggerne var anonyme. Det var likevel ikke uvanlig at verksteder hadde sine egne stiler, særlig var dette normalt i Frankrike.

Det gotiske maleriet utviklet seg, på samme måte som i skulpturen, mot en mer levende stil med elegante og myke linjer.

Glassmaleriet hadde sin storhetstid i gotikkens Frankrike. Bildene, som tidligere var malt på kirkeveggene, ble erstattet av fargerike glassmalerier med scener fra Bibelen. Troende kunne dermed «lese» Bibelen gjennom illustrasjoner.

På 1200-tallet var Paris sentrum for håndlagete bøker og manuskripter av pergament med illuminasjoner, illustrasjoner som inkluderer bladgull og sølv.

• arkitektur i Frankrike
• arkitektur i Storbritannia
• arkitektur i Tyskland
• arkitektur i Italia
• middelalderen
• arkitekturhistorie
• kunsthistorie