Rouen

Rouen er et viktig kommunikasjonsknutepunkt ved overgangen mellom havgående og elve- og kanaltrafikk, og en viktig havne- og handelsby. Byen har betydelig industri. Tekstilindustrien gjorde sitt inntog midt på 1700-tallet med bomullsspinning, og på 1800-tallet ble det etablert en rekke veverier. Rouen er også kjent for sin fajanse.

I dag er verkstedindustrien viktigst (skipsbygging, elektroteknisk, maskin-, jern- og metallvareindustri). Ellers finnes det kjemisk industri (blant annet petroleumsraffinerier), treforedling og næringsmiddelindustri i byen. Over havnen importeres blant annet kull, oljeprodukter og fettstoffer og det eksporteres jordbruksprodukter. Rouen er Europas største havn for utskipning av korn.

Rouen er en viktig administrasjonsby. Den ble hovedstad i den nyopprettede regionen Normandie i 2016, og var tidligere hovedstad i regionen Haute-Normandie. Byen er erkebispesete og har universitet fra 1966, i tillegg flere høyere utdanningsinstitusjoner og flere museer, blant annet Kunstmuseet og Keramikkmuseet. Av spesiell interesse for nordmenn er den videregående skolen Lycée Pierre Corneille, som hvert år tar opp norske elever. Den norske seksjonen ved skolen ble opprettet i 1918.

Byens eldste del ligger på nordsiden av Seinen, med mange middelalderbygninger bevart. Den gotiske domkirken Notre-Dame, påbegynt på 1100-tallet og fullført på 1500-tallet, utgjør et dominerende trekk i den gamle byen med sitt om lag 150 meter høye hovedtårn. Ellers merkes byen av klosterkirken Saint-Ouen (1300-tallet), Saint-Maclou-kirken (1436–1521) og det middelalderske urtårnet Le Gros-Horloge. Domhuset, bygd mellom 1499 og 1507, ble i 1515 Normandies parlamentet frem til den franske revolusjon.

Området ble bosatt av keltere rundt år 200 fvt. På 200-tallet evt. ble byen romersk provinshovedstad (Rotomagus). Den ble først plyndret av vikinger i 841 og igjen erobret i 876. I 911 ble Rouen hovedstad i Normandie. Byen var under anglo-normannisk herredømme fra 1066 til 1204 og fra 1419 til 1449. Olav den hellige ble døpt i byen i 1013 eller 1014 av erkebiskop Robert av Rouen.

Hertugen Vilhelm av Normandie, som var vasall under den franske kongen, erobret England. Etter seieren ved Hastings i 1066 ble han konge av England. Dermed eide kongen av England også land i Frankrike. I denne perioden fungerte Rouen som hovedstad for den engelske administrasjonen i Normandie. I 1429 betrodde Karl 7. en hær til Jeanne d'Arc for å drive engelskmennene ut av Frankrike. Det var i Rouen hun ble fengslet, stilt for retten og brent på bål 30. mai 1431.

Fra høymiddelalderen av var Rouen trolig Frankrikes nest største by. Klokketårnet Le Gros-Horloge, bygget i 1389 og et av de eldste i verden, vitner om byens status. Klokketårnet Le Gros-Horloge ble restaurert mellom 1889 og 1893. Det mekaniske urverket er fortsatt i perfekt stand, men siden 1920-tallet har hele mekanismen vært drevet med elektrisitet.

Fra 1400-tallet til 1600-tallet var Rouen en blomstrende havneby med privilegier i handel med Afrika, Vestindia og Nederland. Byens berømte fajansefabrikasjon, som oppstod på begynnelsen av 1500-tallet, nådde sitt høydepunkt på 1700-tallet. Byens dynamikk og skjønnhet tiltrakk seg malere som Eugène Boudin og Camille Pissarro, som besøkte Rouen i 1883 og malte 17 bilder av byen.

Under andre verdenskrig ble byen utsatt for store bombeangrep fra allierte bombefly, blant annet ble katedralen sterkt skadet. Etter krigen ble bykjernen gjenoppbygd og katedralen restaurert. Siden 2003 har Rouen ført en politikk for bærekraftig utvikling i tråd med Agenda 21, en handlingsplan for det 21. århundre som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992.

• Normandie
• Frankrikes geografi
• Frankrikes historie
• Rouen-fajanse