Fra skriftlige kilder vet vi at glassmaleri ble brukt i kirkebygg i tidlig kristen tid, men de eldste restene av glassmaleri er fragmenter fra 600-tallet som er gravd ut i Jarrow ved Durham i England. Det eldste bevarte glassmaleriet er etter manges mening et Kristushode fra Weissenburg-klosteret i Alsace fra rundt år 1000.
Men det ble i Île de France at glassmaleriet fikk sin storhetstid i gotisk tid. I første del av 1100-tallet skapte abbed Suger det første store arbeidet innen glassmaleri i sin praktkirke i St. Denis i Paris. Noe av det er ennå bevart. De fleste store katedraler i Nord-Frankrike fikk nå praktfulle glassmalerier. Le Mans, Bourges og Nôtre Dame i Paris kan nevnes blant mange, men bare i Chartres er hele serien av glassmaleri bevart intakt. Den ble til i tiden 1220–1240, bekostet av byens håndverkerlaug og fornemme enkeltpersoner. I Sainte-Chapelle i Paris er steinarkitekturen redusert til et spinkelt rammeverk om de spissbuede glassmaleriene (1203–1248, nå sterkt restaurert).
Franske kunstnere og håndverkere laget de vakre glassmaleriene i Canterbury-katedralen, mens engelske glassmalerier finnes i tallrike store og små kirker i landet, rikest i York Minster (1100–1400-tallet). De tysktalende land har også imponerende glassmalerier, deriblant i katedralene i Augsburg (1100-tallet), Köln og Marburg (1200-tallet).
Det fineste fargede glass kom fra franske glasshytter, men godt glass ble også laget i Tyskland. Det ble ført fra produksjonsstedene til kirker og klostre, hvor komposisjonene ble tegnet og overført til kartonger i full størrelse. Glasset ble skåret til, bemalt og montert. I England ble alt farget glass i middelalderen importert fra kontinentet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.