Lesjaskog kirke

Lesjaskog kirke ligger ved vestenden av Lesjaskogsvatnet, der den ble gjenoppført i 1855. Opprinnelig sto den ved Lesja jernverk, som lå ved den østre enden av vannet.

Ifølge Lars Hess Bings norgeshistorie fra 1796 ble kirken bygd i 1695 og fikk navnet Vår Frelsers kirke. Det var verket som reiste den. Bøndene i området ga tømmer til bygningen, og verkets arbeidere ga penger til innredningen. Det er uvisst når kirken ble innviet, men det kan ha vært i 1697. Det ser ut til at allmuen bekostet vedlikeholdet. I 1704 ble det gitt en testamentarisk gave til «den nyopbygte kirke paa læssøe jernwerk».

På en tegning fra 1847 er Lesjaskog kirke vist med rektangulært skip og et smalere korparti. Trolig var den orientert på vanlig måte. Over den vestre enden av skipet er det en takrytter, og på nordsiden av koret er det bygd til et sakristi. Foran den vestre enden av skipet er det et våpenhus i to etasjer. Etter at kirken ble flyttet til sin nåværende tomt, beholdt den samme orientering, og i hovedtrekk også samme utforming som i 1847. Takrytteren ble imidlertid plassert over våpenhuset.

På tegningen står de laftede tømmerveggene bare utvendig. Opprinnelig var gavlene laftet helt opp. Ved flyttingen ble veggene forhøyet med fire omfar, men gavlene var trolig de samme. Også innvendig i kirkerommet står tømmeret bart og har sin naturlige form.

Hovedinngangen er mot vest. Portalen har stikkbuet overdekning og en enkel dør. Dørbladet har fint utformede gangjern. I tillegg er det en dør fra koret til sakristiet.

På tegningen fra 1847 er det et tredelt vindu på nordsiden av skipet, men det er usikkert om dette er en opprinnelig vindusåpning. Derimot er det grunn til å anta at det var vinduer i skipets og korets sørvegg. I veggene er det spor etter de tidligere vindusåpningene, som var lavere og smalere enn de eksisterende.

På tegningen har kirken en lav grunnmur. Under plankegulvet har det trolig vært et kryperom, men det er ikke opplysninger om gravsteder under kirken. Kirkerommet hadde takbjelker med loftsgulv.

Saltakene over skipet og koret er understøttet av åser som er felt inn i gavlene. På åsene kan det ha ligget sperrer. Den ytre tekkingen på skipet og koret kommer ikke klart fram på tegningen, men på sakristiet ser det ut til å være sulagte bord. Det kan også ha vært tilsvarende tekking på resten av kirken. På tegningen har kirken dekorerte mønekammer, og på østgavlen i skipet og koret er det vindfløyer. Fløyene på kirken i dag er av jern, med årstallet 1697 stanset ut. Tilsynelatende hadde kirken opprinnelig ingen takrytter, og kirkeklokkene kan ha hengt i en separat støpul.

Dagens kirkerom har bevart mye av preget fra slutten av 1600-tallet. De nakne tømmerveggene er som da, det samme gjelder mye av inventaret. En viktig forskjell er likevel at veggene er forhøyet, og at både skipet og koret har fått stikkbuete himlinger. En annen forskjell er de relativt store vinduene. De opprinnelige små blyglassvinduene ga langt mer dempet belysning.

Alteret var trolig en enkel trekonstruksjon. Fra kirken stammer en alterduk der årstallet 1695 er påsydd. Foran alteret kan det ha vært et knefall. En tegning av kirkens interiør fra 1879 viser et rett knefall med en lav balustrade.

Altertavlen er datert 1697 og er i to etasjer, med et maleri som viser nattverden i det nedre storfeltet og den oppstandne Kristus i feltet over. Vingene er rikt dekorert med utskjæringer i bruskbarokk. Utskjæringene på tavlen og på resten av inventaret skal være utført av Lucas Nilsen Gram, som holdt til på Møre.

Kirken har fremdeles deler av det opprinnelige altersølvet, en forgylt kalk og disk fra 1695. Dessuten er det to lysestaker av tinn fra 1690.

Presten hadde messeskjorte og messehagel ved kortjenesten. Fra kirken kommer en messehagel med kors og årstallet 1695 påsydd.

I koret har det sannsynligvis vært en stol som superintendenten og prosten kunne bruke ved visitasjon av kirken. I tillegg bør det ha vært en benk for klokkeren. Også et epitafium fra 1697 kan ha hengt i koret.

Skilleveggen mellom koret og skipet virker i hovedsak opprinnelig, men den kan ha blitt noe endret i forbindelse med flyttingen. På hver side av midtgangen er det plassert fint utformede stolper som understøtter gavlveggen. Mellom stolpene er det festet en bjelke som bærer Christian 5.s monogram (1670–1699), flankert av figurer som representerer religionen og verdslige myndigheter. På hver side av åpningen er det felt med dreide spiler og figurer som framstiller bibelske personer. Over koråpningen henger det en kalvariegruppe som også synes å være opprinnelig.

Prekestolen på sørsiden av koråpningen er sannsynligvis samtidig med altertavlen. Stolen er mangekantet med utskårete figurer på sidene. Deler av stolen er rekonstruert. I likhet med korskillet ble den hevet i forbindelse med flyttingen av kirken. Over stolen er det en mangekantet lydhimmel med musiserende englefigurer langs den øvre kanten.

Benkene med dører på hver side av midtgangen er trolig opprinnelige, men dekorasjonene på benkevangene er nok rekonstruert. På tegningen fra 1879 er det benker med dører, men der har oversiden av vangene samme nivå som dørene. På dørene står det hvem som skulle sitte i benkene.

Anvisningene gir også et bilde av gruvesamfunnet, fra «De herrer participanter» og direktøren på første benk, og ned til benken for kullbrennere og andre med tilknytning til verket. De andre benkene var for gårdene i området. Også de bakerste benkene, som er lukket med vegger av dreide spiler og er datert 1697, skal ha vært reservert for eierne av Lesja verk.

Våpenhuset ved den vestre enden av skipet har vegger av laftet tømmer. På tegningen fra 1847 er det vist med en enkel dør i vestveggen. Det er ingen åpning i gavlen som kan tyde på at klokkene tidligere har hengt der.

Kirkens døpefont virker opprinnelig, men det er usikkert hvor den først sto. Selve fonten er sekskantet og dekorert med utskårete bilder og ornamenter. Døpefatet av drevet messing er av 1600-tallstype.

Også sakristiet på nordsiden av koret har vegger av laftet tømmer og har etter alt å dømme vært en del av den opprinnelige bygningen. Her sto skriftestolen.

På 1700-tallet skjedde det enkelte endringer med kirkens drift og utseende. I 1732 heter det at siden den «er Værchets egen Kjerche, bör den og av Verchet vedliigeholdes». Samtidig ble det søkt om at kirken måtte bli omgjort til vanlig annekskirke under Lesja hovedkirke. Først i 1767 har den fått takrytter. I en beskrivelse fra samme år heter det at kirken var forbedret «med et Taarn og Spiir, hvori hænger 3 gode Klokker». På tegningen fra 1847 er takrytteren vist med lydglugger i underbygget og en spiss, åttekantet hette. Ved foten av hetten er det småtårn, som på kirken i dag. Til hetten er det festet spir med kule og kors. I 1797 ble kirken «umvølt». Det kan være at kirkerommet ble malt ved samme anledning.

I 1812 var kirken i dårlig forfatning, og man fryktet at den skulle «gaae under med Verket». I 1847 ble det sendt en søknad til Christiania Stiftsdireksjon om tillatelse til å flytte sognekirken. Det ble også søkt om bidrag til flyttingen fra Opplysningsvesenets fond. Tillatelse ble gitt i 1848, og i 1855 ble kirken som nevnt flyttet til sin nåværende tomt og satt i stand. I forbindelse med oppføringen ble veggene forhøyet, og tilsynelatende ble stikkhvelvene i skipet og koret satt inn. Også vinduene ser ut til å ha blitt fornyet. Tømmerveggene i kirkerommet ble malt, mens inventaret i hovedsak fikk stå som det var, med unntak av at navnene på benkedørene ble overmalt. Kirken ble gjeninnviet 20. september 1855.

Omkring 1910 ble lesjaskog kirke kraftig oppusset, blant annet ble veggenet og hvelvet i kirkerommet igjen malt. Samme år kom det orgel på vestgalleriet i skipet, noe som gjorde det nødvendig å utvide galleriet. En undersøkelse av kirken i 1954 viste at korskillet og prekestolen opprinnelig har stått noe lavere. I 1956 utførte konservator Finn Krafft en fargerestaurering av kirkerommet og deler av det gamle inventaret.

Den gamle kirketomta på Lesjaverk ble gjeninnviet i 1941. I 1962 ble det satt opp en ny kirke på Lesjaverk, som ble innviet i 1964. I 1988 fikk kirken nytt orgel. Også Lesjaskog kirke er vanlig sognekirke.

• kirke
• Lesja
• Hamar bispedømme