Ludwig Boltzmann var en østerriksk fysiker som blant annet er kjent for bruk av statistiske metoder i studiet av gassmolekyler og termodynamikk, og for å ha vært en av forkjemperne for teorien om atomer.
Ludwig Boltzmann
Faktaboks
- Uttale
- bˈålts-
- Født
- 20. februar 1844, Wien, Østerrike
- Død
- 5. september 1906, Duino, Italia
Arbeid
Boltzmann ble professor i Graz 25 år gammel, og virket senere i Wien, München og Leipzig. Hans arbeider omfatter blant annet termodynamikk, statistisk mekanikk, kinetisk gassteori og elektrodynamikk. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1902.
Han utdypet begrepet entropi og forbandt dette med statistisk sannsynlighet. Han bearbeidet sin lærer Joseph Stefans undersøkelser av stråling fra svarte legemer, og formulerte Stefan-Boltzmanns lov for svart stråling. Videre formulerte han ekvipartisjonsprinsippet i kinetisk gassteori, som sier at energien til molekylene i en gass i middel fordeler seg likt på hver frihetsgrad til molekylet.
Han utledet Maxwell–Boltzmanns hastighetsfordelingslov for molekylene i en gass, uavhengig av James C. Maxwells arbeid og på en mer generell måte.
Boltzmannkonstanten
Til ære for Boltzmann betegnes konstanten som nyttes for å angi den midlere energi per grad av et molekyl i en gass for boltzmannkonstanten, selv om Boltzmann visstnok selv aldri tilla denne konstanten noen universell betydning. Den har verdien 1,38·10–23 joule/kelvin.
Betydning
Ludwig Boltzmann regnes som en av 1800-tallets største fysikere. Hans arbeider kan stort sett betegnes som avslutningen på den klassiske fysikken, men de ble til i en periode da den moderne fysikk begynte å ta form, og har vært grunnlag for blant annet noen av Max Plancks og Albert Einsteins arbeider.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.