Møvik fort – Store norske leksikon

Kart over de sentrale delene av Møvik fort slik det er i dag. Opprinnelig var fortet enda større, særlig i retning vest, men den eiendommen ble etter hvert tilbakeført til grunneier. I tillegg til de bevarte byggene (oransje farge) er det en mengde rester av nærforsvarsstillinger, bygningstufter og andre militære anlegg på området. Kasematten heter også Kanon I, og Museumskanonen er Kanon II.

Kart Møvik fort.

Av Geovekst/Forsvarbygg/Hammer.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den store kanonen på Møvik er over 27 meter lang, og kanonrøret er så stort at et voksent menneske kan krype inn i det. Her er kanonen sett i bred profil mot sørøst og med Flekkerøya i bakgrunnen.

Matti Bernitz (2008).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den store kasematten på Møvik, benevnt Kanon I, skulle beskytte den nest ytterste kanonen på fortet mot luftangrep. Her er den sett fra sør(øst). Bygningen er en svært røslig konstruksjon som ikke har sin like i hele landet. Taket er laget av armert betong og er mellom 4 og 4,8 meter tykt. Veggene er i samme materiale og er 3,6 meter tykke. Bemerkelsesverdig er at dette er den eneste av de fire store kanonstandplassene på fortet der selve kanonen aldri ble montert.

Kasematten på Møvik fort.

Av Erlend Hammer.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Møvik fort er et stort kystfort fra andre verdenskrig på Kroodden sør for Vågsbygd i Kristiansand kommune. Det er nedlagt som operativt militært anlegg og er i dag museum og rekreasjonsområde.

Faktaboks

Også kjent som: Batterie Kroodden, som var det opprinnelige navnet. Siden ble fortet omdøpt til Batterie Vara som en heder til den tyske generalen Felix Vara (1881–1941), som døde under byggingen av et annet kystfort.

Møvik fort ble anlagt av okkupasjonsmakten fra 1941 som et fjernkampbatteri og utgjorde dermed en viktig del av Atlanterhavsvollen. Fortet, kalt Batterie Vara, skulle sammen med et tilsvarende anlegg i Hanstholm i Danmark, kontrollere de vitale skipsleiene i Skagerrak med langtskytende kanoner. Tre av de fire planlagte kanonene ble montert, den fjerde gikk tapt under transport.

Beskrivelse

Anlegget dekker et stort areal og består av fire store kanonbrønner med tilhørende servicebunkere, i tillegg til en rekke øvrige bygg og anlegg; ammunisjonsbunkere, forskjellige typer stillingsanlegg og kommandoplass. Det fantes også små jernbanetraseer, bygget for å lette transport av ammunisjon.

Alle kanonene på Møvik var av kaliber 38 cm og hadde med letteste granattype en skuddvidde på 55 km. Det er en såkalt hurtigladekanon utviklet for slagskip, som Bismarck og Tirpitz, men kanontypen ble også brukt som kystartilleri. I Norge fantes de altså på Møvik, samt i fjernkampbatteriene på Engeløya i Steigen i Nordland, og Trondenes utenfor Harstad. Av disse har Møvik og Trondenes bevart kanoner i sine stillinger, henholdsvis én og fire stykker, Engeløya har ingen bevarte kanoner.

Selve kanonen er en gigantisk konstruksjon. På Møvik veier kanonrøret alene 110 tonn. Første prøveskyting skjedde i mai 1942 og som batteri i 1943, men kanonene ble aldri brukt i kamp.

I perioden 1945–1952 var Møvik fort del av det norske Kystartilleriet. I 1958 ble fortet nedlagt og to av kanonene ble hugget opp, mens den sørligste, «kanon II», ble bevart. Anlegget ble delvis åpnet for allmenheten i 1993 og er i dag et av Norges nasjonale festningsverk. Møvik fort ble i 2012 fredet av Riksantikvaren og drives som museum av Kristiansand kanonmuseum som en del av Vest-Agder-museet.

Parti fra Møvik fort. Til venstre er inngangen til museumskanonen. Videre mot høyre besøkssenteret og til sist Kanon I med den store kasematten.

Fra Møvik fort.

Av Felix Nyberg/Forsvarsbygg.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske festninger og militæranlegg

Erlend Hammer