Maksim Litvinov

Maksim Litvinov var en sovjetisk diplomat og politiker. Han var Sovjetunionens utenrikskommisær (utenriksminister) i perioden 1930–1939.

Litvinov ble medlem av det russiske sosialdemokratiske parti i 1898. Han deltok i de revolusjonære begivenhetene i Russland i 1905–1907 (1905-revolusjonen), men oppholdt seg ellers mye i utlandet. Han bodde i Storbritannia under den russiske revolusjonen i 1917 og var sovjetregjeringens (Sovnarkom) London-representant i 1918.

Litvinov var stedfortredende utenrikskommissær i Sovjetunionen i årene 1921–1930, og utenrikskommissær i 1930–1939. Han representerte Sovjetunionen i Folkeforbundet i perioden 1934–1938, og var den ledende talsmann for den kollektive sikkerhetspolitikken i Europa overfor Tyskland. Da sovjetregjeringen oppgav denne politikken i 1939, ble Litvinov avløst som utenriksminister av Vjatsjeslav Molotov, som fremforhandlet ikke-angrepsavtalen med Tyskland («Molotov–Ribbentrop-pakten»). Litvinov var på ny visekommissær i utenriksdepartementet i perioden 1941–1946 og parallelt ambassadør i Washington i 1941–1943.

I januar 1945 forfattet Litvinov et memorandum som diskuterte hvordan Europa kunne deles inn i ulike innflytelsessfærer. Anledningen var den kommende konferansen på Jalta for seiersmaktene etter andre verdenskrig. Selv om Litvinovs forslag ikke var identisk med det som ble det delte Europa under den kalde krigen, har det med stor sannsynlighet påvirket Josef Stalins tenkning om innflytelsessfærer og blokkdannelser (se vestblokken og østblokken).