Mars Exploration Rover. Spirit på vei mot toppen av Husband Hill. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Mars Exploration Rover var en amerikansk romferd som brakte to kjøretøyer, såkalte rovere, til Mars: Spirit og Opportunity. De landet på Mars i 2004 og var aktive fram til henholdsvis 2011 og 2019. Hovedmålet med romferden var å studere hvordan den tidligere eksistensen av vann på Mars har påvirket miljøet på planeten over tid. Dette ble gjort ved å studere steiner, mineraler og geologiske formasjoner.
Spirit og Opportunity
Romfartøyene som bar med seg de to roverne ble skutt opp 10. juni og 8. juli 2003. Landingene på Mars foregikk etter omtrent samme metode som for Mars Pathfinder, med en forholdsvis stor fallskjerm og små bremsemotorer etter at en innledende hastighet på over 19 000 kilometer i timen var redusert av et butt bremse-/varmeskjold. Selve landingsstøtet ble dempet ved en klase oppblåsbare gassposer som omsluttet hele kjøretøyet.
Spirit landet på Mars 4. januar 2004 i Gusevkrateret. Opportunity landet 25. januar 2004 på den andre siden av Mars i Meridiani Planum. Landingsområdene var plukket ut blant 155 kandidater for indikasjoner på tidligere forekomster av vann på overflaten – Gusevkrateret i form av noe som kunne tyde på sedimenter, Meridiani Planum fordi det av andre romsonder fra baner rundt Mars var påvist tilstedeværelse av grå hematitt, et mineral som på Jorden vanligvis dannes i nærvær av vann.
Spirit og Opportunity er identiske og minner av utseende om Mars Pathfinders rover Sojourner, men er atskillig større. De har en masse på 185 kg mot 10,5 kg, høyde 157 cm mot 32 cm. Roverne er utstyrt med fem instrumenter: et stereo-panoramakamera, et termisk emisjonsspektrometer, et tysk mössbauerspektrometer, et tysk alfapartikkel-røntgenspektrometer og et mikroskop med kamera. De tre sistnevnte instrumentene er montert på en bevegelig arm, som også har en børste-/slipeinnretning for å lage rene, plane flater for undersøkelsene.
De to roverne utforsket flere kratre på Mars og returnerte titusener av bilder til Jorden. Underveis ble de truffet av støvstormer som forsinket deres ferd rundt på planetoverflaten. Slike støvstormer demper sikten og begrenser solcelleoppladningen av batteriene, men på den andre siden blåser de oppsamlet støv vekk fra solcellepanelene.
13. mars 2006 stoppet Spirits høyre forhjul å virke. Forsøk på å trekke det defekte hjulet etter var bare delvis vellykket. I mai 2009 ble Spirit sittende fast i løs sand, og på tross av iherdige forsøk gjennom nesten ni måneder – inklusive prøver under simulerte forhold på bakken – lyktes det ikke å få den løs. 26. januar 2010 meldte NASA at kjøretøyet ville få nye oppgaver som en stasjonær vitenskapelig stasjon. Det skulle for eksempel rapportere om atmosfæriske forhold, kanskje også registrere en slingring i planetens rotasjon som kunne indikere en flytende kjerne.
Siste kontakt med Spirit var 22. mars 2010. 25. mai 2011 ga NASA opp forsøkene på å vekke det til live. Spirit var i operasjon 6 år, 2 måneder og 19 dager – mer enn 25 ganger den opprinnelig planlagte operasjonstiden. Roveren hadde tilbakelagt over 7,7 kilometer og overført mer enn 124 000 bilder.
Kontakten med Opportunity ble mistet i juni 2018 som følge av en sandstorm på Mars, og 12. februar 2019 ble forsøkene på å gjenoppta kontakt avsluttet. Opportunity er den Mars-roveren som har tilbakelagt størst strekning på Mars. Da den avsluttet sitt oppdrag hadde den kjørt 45 kilometer.
Roverne kom stadig med interessante opplysninger og data som bekreftet at Mars tidlig i sin historie må ha hatt saltholdig vann på overflaten. Tidligere eksistens av vann ble konstatert, først av Opportunity, som etter landing i gassposene hadde rullet ned i Eaglekrateret og der truffet på grunnfjellforekomster. Der fant Opportunity bergarter som hadde tegn til å ha ligget i grunt, langsomt strømmende saltvann tidlig i Mars' historie.
Roverne har funnet tegn til at Mars pleide å være våtere enn planeten er i dag og at forholdene kan ha ligget til rette for at mikrobielt liv en gang kan ha trivdes der.
Det kostet om lag 820 millioner dollar for det opprinnelige oppdraget til Mars Exploration Rover-programmet, som innebar utforskning av Mars-overflaten med rovere i 90 Mars-dager. Programmet har etter dette blitt utvidet flere ganger, hvor totalsummen for programmet er på om lag 950 millioner dollar.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.