Området var opprinnelig en ubebodd myr utenfor bymurene, som den romerske hæren brukte som øvelsesområde. I den romerske republikken bruktes området som forsamlingsplass for borgerne ved avstemninger og folketelling (census). Ludi Saeculares, de sekulære idrettslekene, utspilte seg også her. Alteret for krigsguden Mars var det viktigste landemerket på Marsmarken. Det forekom også gravmæler for byens velgjørere.
Det var først med keiser Augustus (keiser fra 27 fvt. til 14 evt.) at det store byggeprogrammet på Marsmarken begynte. Augustus plan for området omfattet foruten mausoleet det monumentale soluret i form av en obelisk (nå på Piazza Montecitorio), og det berømte fredsalteret, Ara Pacis. Byggeprogrammet skulle feire Augustus’ seier i borgerkrigen og hans status som landsfader og fredsbringer. I den augusteiske propagandaen fremstår han som grunnleggeren av en ny tid, saeculum aureum, den gylne tidsalderen. Marsmarken var som bydel et av de fremste bevisene på Augustus' gudegitte rett til tronen.
Fra 300-tallet til 600-tallet sank Romas befolkning, og bylivet ble forandret. De største, offentlige bygningene mistet sin betydning, og ble lokaler for mindre og alternative funksjoner, som kirker, overnattingssteder, taverner, kjøpmannsboder og markedsplasser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.