Menneskesønnen er en betegnelse som Jesus ifølge evangeliene i Det nye testamentet brukte om seg selv, mens han selv aldri blir tiltalt eller omtalt som dette av andre (muligens med unntak av Johannesevangeliet 12,34). Til grunn ligger det hebraiske uttrykket ben adam eller arameiske bar 'nascha, som rett og slett betyr «menneske». Historisk sett er dette sannsynligvis en betegnelse som Jesus selv ofte brukte for å omtale seg selv.
Det er usikkert hva Jesus kan ha ment med å omtale seg selv slik. Men slik evangelieforfatterne bruker det, har de trolig til hensikt å henspille på Daniel 7,13–14, som skildrer en skikkelse «som var lik en menneskesønn», og som skal komme og hjelpe «Den høyestes hellige» til sin rett mot deres undertrykkere (Dan 7,22, trolig Israelsfolket).
I Det nye testamentet blir menneskesønn-tittelen brukt i tre ulike sammenhenger:
- Om Jesus og hans virksomhet, blant annet om hans myndighet til å tilgi (Matt 9,6; Luk 19,10)
- Om Menneskesønnen som skal forkastes, lide og dø (for eksempel Matt 17,12; 20,18–19; Joh 3,14). Begrepet er her trolig preget av tanken om Herrens lidende tjener i Jesaja 53
- Om en himmelsk frelserskikkelse som i de siste tider skal bli åpenbart for å holde dom over ondskapen (Matt 24,23–44; Luk 17,24).
Det har i tidligere forskning vært en utbredt oppfatning at Menneskesønnen i antikkens jødiske apokalyptikk betegnet en slags himmelsk Messias, som skulle åpenbares ved tidenes ende og dømme levende og døde. Men bortsett fra «billedtalene» i 1 Henok 37–71, som antakelig er skrevet etter Jesu tid, er tittelen ukjent. Lite tyder derfor på at Jesus med «Menneskesønnen» har overtatt en betegnelse som før hans tid var brukt som en messiansk tittel (se Matt 16,13).
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
skrev Reidar Aasgaard
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.