Miseryfjellet

Som det meste av Bjørnøya ellers består Miseryfjellet av avsetningsbergarter og de yngste lagene, som er fra trias (252 til 201 millioner år siden), finnes bare helt øverst i Miseryfjellet. Disse består mest av grå skifere som ble avsatt i grunne havområder og de inneholder fossiler av blant annet panserpadder og muslinger. Underst er det lag fra devon (om lag 419 til 359 millioner år siden) og i mellom finnes lag fra karbon (om lag 359 til 299 millioner år siden). Kullag kan ses i både devon og karbon.

Navnet på fjellet har en litt komplisert forklaring. Det stammer fra en hendelse i 1605. Engelske Jonas Poole (1566−1612) og Stephen Bennet var sendt til Bjørnøya (Cherry Island) av det engelske Muscovy Company for å drepe hvalross og utvinne olje av spekket. En dag de skulle tilbake til skipet gikk mye galt, blant annet ble lettbåten nesten oversvømt i bølgene og to gutter nesten truffet av steinsprang. De måtte klatre opp på et fjell for å tilkalle hjelp. Dette fjellet kalte de Mount-miserie (Mount Misery).

Dette fjellet lå sør på øya. Et veldig høyt fjell øst-sør-øst på øya ble kalt Mount Maleperdus fordi mennene drepte to rev i nærheten. Maleperduis var gjemmestedet til reven Reynard i fortellingen Reynard the Fox som var populær i perioden.

I ettertid ble navnene blandet sammen og Mount Misery/Miseryfjellet er blitt navnet på det som opprinnelig het Mount Maleperdus, mens dette navnet har gått ut av bruk.

Hendelsene er beskrevet i engelsk politiker, kartograf og fjellklatrer Sir Martin Conways (1856−1937) svalbardhistorie «No Man's Land» fra 1906. Her siterer Conway fra Jonas Pooles beretning om hvalrossekspedisjonen til Bjørnøya i 1605. Denne beretningen er inkludert i Pooles «Divers voyages to Cherie Iland» og finnes i bind 3 (1625) av «Purchas his Pilgrimes», en samling i flere bind av tidligere reiseberetninger utgitt av Samuel Purchas (c.1577−1626).

• Svalbard
• Svalbards historie

• Hjelle, Audun (1993): Svalbards geologi, Polarhåndbok nr. 6, Norsk Polarinstitutt, Oslo