Morgenavisen var en norsk dagsavis som utkom i Bergen fra 1902 til 1984. Morgenavisen stod gjennom mange år Christian Michelsen nær, og var i lang tid organ for Frisinnede Venstre på Vestlandet.
I 1945 kjøpte avisen forlagsretten til Bergens Aftenblad, og ble organ for Høyre. Morgenavisen var Vestlandets største høyreblad og Bergens eneste morgenavis.
Forside av det første nummeret av Morgenavisen 8. september 1902.
Morgenavisen var i begynnelsen et organ for Christian Michelsens politikk.
Morgenavisen i Bergen sprang ut av den politiske situasjon ved overgangen fra det 19. til det 20. århundre. Avisen kom med sitt første nummer 8. september 1902, som en fortsettelse av avisen Kysten. Fra første stund var den nye avisen et organ for Christian Michelsens politikk, snart også for hans nye samlingsparti, Frisinnede Venstre. Seinere ble avisen organ for Høyre.
I sin programerklæring framholdt avisen at den ville «legge mindst mulig Vægt paa Parti- og Storpolitik, da det er vor Mening, at den golde Partipolitik og det politiske Principrytteri, vi i lange Tider har havt saa nok af, i mange Henseender har været til afgjort Skade for Land og Folk». Det var Christian Michelsens politikk bladet ville føre og befordre.
Statsmannen nølte heller ikke med å hviske redaktøren de rette ordene i øret, eller han grep selv til pennen når det trengtes. Den 2. juni 1905 het det i Morgenavisen: «Krisen har nu udviklet sig derhen, at man ikke kan se nogen anden Udgang paa den end Unionens Opløsning.» Her sto også formuleringen med den seinere så berømte bisetningen fra 7. juni-beslutningen: «Hans Majestæt Kongen har erklæret sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstitutionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, er Foreningen med Sverige under en Konge opløst ...» Det var da det ble utbrutt av en dansk observatør: «Der opløser de pinedød Unionen i en Bisætning.»
Første redaktør var tannlegen og forfatteren Anders Stilloff, som tidligere hadde gjort seg bemerket med et par skuespill. Han var redaktør til 1915.
I mellomkrigstiden stilte avisen seg positiv til «en ny tid med sterke menn og uten politisk demokrati». Morgenavisen kom ut gjennom andre verdenskrig, med innsatt naziredaktør. I 1943 ble avisens opplag anslått til cirka 10 000.
I 1945 kunne Morgenavisen føye to andre avisnavn til sin stamtavle: Bergens Aftenblad og Bergens Adresse-contoirs Efterretninger.
I 1977 var avisen Vestlandets største høyreblad, med et opplag på rundt 11 000. På 1970-tallet la Morgenavisen om kursen til å bli en mer reindyrket byavis. Tidlig på 1980-tallet lå opplaget under 9000. I 1984 var avisen konkurs. «Sank ved kai» lød det megetsigende førstesideoppslaget om et skipshavari.
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 8 000 |
| 1950 | 15 815 |
| 1960 | 11 366 |
| 1970 | 9 598 |
| 1979 | 10 447 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.