Multifiberavtalen

I 1947 ble det undertegnet en avtale kalt Grant Agreement on Tariffs and Trade (GATT) mellom 23 land. Den skulle fremme fri bevegelse av varer mellom landene. GATT la grunnlaget for Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1994.

Fra 1974 til 1994 begrenset GATT-rammeverket for Multifiberavtalen (MFA) den internasjonale handelen med tekstilprodukter. Dette var et rammeverk som etablerte kvoter som begrenset import til land hvor det ble vurdert at den innenlandske tekstilindustrien kunne bli skadelidende hvis importen økte for raskt. Avtalen gjaldt kun handel mellom industrialiserte land og utviklingsland, ikke mellom industrialiserte land.

I 1995, med etableringen av WTO og gjennom en revidering av GATT, ble MFA erstattet av avtalen om tekstiler og klær (ATC). Den medførte en 10 år lang overgang til et internasjonalt tekstilmarked uten kvoter på import. ATC gjaldt alle WTO-medlemmene, uansett om de var industrialiserte eller ikke. Mellom 1995 og utgangen av 2004 ble kvotene gradvis fjernet.

Fra 1. januar 2005 har handelen med tekstilprodukter mellom WTO-medlemmer vært kvotefri. I juni 2005 undertegnet EU-kommisjonen et memorandum med Kina for å holde importen av noen tekstilprodukter under kontroll fram til slutten av 2007. Dette skulle forhindre at den europeiske tekstilsektoren ble helt borte. Fraværet av importkvotene la grunnlaget for det som i dag kalles fast fashion. Mellom 2004 og 2005 viser salgsstatistikken i EUs database PRODCOM en dobling i kilo forbruk av klær og tekstiler per person.

Finanskrisen i 2008, pandemien i 2020 og energikrisen i 2022 forverret ytterligere den økonomiske situasjonen for Europas tekstilindustri, med konkurser og nedleggelser. Det er i dag Italia som dominerer som produksjonsland av tekstiler i EU (51 prosent), etterfulgt av Spania (11 prosent) og Portugal (9 prosent). Ser vi på eksport av tekstilprodukter, seiler Tyskland opp på andreplass, etter Italia. Tar vi med hele Europa, har Tyrkia den største tekstilindustrien. De leverer nesten like mye til EU som Bangladesh, mens Kina er mer enn dobbelt så stor leverandør av tekstiler til EU enn både Tyrkia og Bangladesh.

• Fast fashion
• tekstilfibre
• syntetiske fibre
• bomullens historie

• Fashionista: The origins of Fast fashion

• Facts & Key Figures of the European Textile and Clothing Industry. 2022. EURATEX, Economic and Statistics.
• JRC Science for Policy Report Preparatory study on textiles for product policy instruments. 2024. European Commission.
• Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2021). Lettkledd, Velkledd med lite miljøbelastning. Solum Bokvennen.