Nefertiti

Det finnes ingen sikre kilder som belyser Nefertitis opphav. En hypotese er at hun var datter av Ay, som senere ble farao etter Tutankhamon. Det er også foreslått at Nefertiti hadde et utenlandsk opphav, blant annet på grunn av navnet som betyr «den vakre er kommet».

Nefertitis eneste sikre slektning er en søster, Mutnedjmet, som er kjent fra relieffer i oldtidsbyen Akhetaten (det moderne Amarna).

Nefertiti og Akhenaten fikk seks døtre:

• Meritaten
• Meketaten
• Ankhesenpaaten (senere Ankhesenamun)
• Neferneferuaten Tasherit
• Neferneferure
• Setepenre

På et relieff i graven til Meryre II i Akhetaten er alle seks døtrene avbildet sammen med sine foreldre. Relieffet er datert til Akhenatens 12. regjeringsår (1341 fvt.), så alle døtrene må ha blitt født før dette året.

Nefertiti bar tittelen «kongens fremste hustru» og var dermed kongens førstedame. Som dronning ser hun ut til å ha spilt en svært sentral rolle.

I den første delen av Akhenatens regjeringstid ble flere templer reist i Karnak i Teben, hvorav det ene ble dedikert til Nefertiti. På relieffene er Nefertiti avbildet alene, av og til sammen med datteren Meritaten. Nefertiti opptrer i klassiske scener som vanligvis forbindes med kongen, blant annet scener som skildrer nedhugging av fienden.

Nefertiti deltok aktivt i tilbedelsen av Aten, og hennes tilknytning til Aten-kulten ble ytterligere styrket ved at Nefertiti utvidet navnet sitt med Neferneferuaten («den vakre blant Atens vakre») utover i Akhenatens regjeringstid.

Kongefamilien dominerer de fleste relieffer i Akhetaten og er ofte fremstilt med en usedvanlig grad av intimitet. Aten er alltid inkludert i relieffene, med solstråler som strekker seg ned mot kongefamilien. Hver stråle ender i en hånd som holder et ankh-symbol (hieroglyfen for «liv»). Kongefamilien erstattet således de tradisjonelle gudene og fungerte som et bindeledd mellom befolkningen og guden Aten.

På et relieff i den kongelige graven i Akhetaten, datert til Akhenatens 12. regjeringsår, er kongen og Nefertiti fremstilt sørgende ved dødsleiet til datteren Meketaten. Dette er den siste avbildningen av Nefertiti og Akhenaten sammen, og etter dette synes Nefertiti å forsvinne fra kildene. Det finnes flere teorier om hva som skjedde med Nefertiti etter dette.

En teori er at Nefertiti falt i unåde og ble erstattet som førstehustru av datteren Meritaten. I enkelte tilfeller ser vi nemlig at Meritatens navn har blitt hugget inn i monumenter i ettertid, som erstatning for et tidligere navn. Det ble lenge antatt at det gamle navnet var Nefertitis. Senere forskning har imidlertid vist at det heller var Kiya, en av Akhenatens andre hustruer, som fikk sitt navn erstattet med Meritatens.

Det har også blitt hevdet at Nefertiti døde like etter Akhenatens 12. regjeringsår. I 2012 ble det imidlertid funnet en inskripsjon i Deir Abu Hinnis som motbeviser denne teorien. Av teksten fremgår det at Nefertiti fortsatt var i live i Akhenatens 16. regjeringsår.

En annen teori hevder at Nefertiti ble tatt opp som medregent. Akhenaten ser ut til å ha hatt to medregenter, Neferneferuaten og Smenkhkare, hvorav den sistnevnte trolig var en kvinne. Nefertiti er en kandidat til Neferneferuaten, blant annet fordi Neferneferuaten allerede var en del av navnet hennes. En gravfigur (ushebti) med Nefertitis navn og titler tyder imidlertid på at Nefertiti døde som dronning, men ikke som medregent.

Nicholas Reeves har gått videre med denne ideen og hevder at Nefertiti ikke bare regjerte sammen med Akhenaten under navnet Neferneferuaten, men at hun fortsatte å regjere på egen hånd etter Akhenatens død, men da under tronenavnet Smenkhkare. På samme måte som Hatshepsut noen generasjoner tidligere, skal Nefertiti altså ha blitt opphøyd til kvinnelig farao. Når det gjelder gravgods hvor Nefertiti fremstilles som dronning, blant annet den ovennevnte gravfiguren, argumenterer Reeves med at disse gjenstandene aldri ble tatt i bruk av Nefertiti. Ifølge ham lot Nefertiti andre overta hennes gravutrustning det øyeblikket hun selv ble enehersker, og at hun fikk laget en ny grav med ny utrustning tilpasset hennes nye status.

Graven til Nefertiti har aldri blitt funnet, men i 2015 lanserte Reeves ideen om at den kan være gjemt bak gravkammeret i Tutankhamons klippegrav i Kongenes dal. Denne teorien ble avkreftet i 2018 ved hjelp av undersøkelser med georadar.

Tidligere er det blitt spekulert på om den ene av to kvinnelige mumier i grav KV 35 i Kongenes dal kan være Nefertiti. Et ytterligere alternativ er at Nefertiti ble begravet i Amarna.

Den såkalte Nefertiti-bysten i Neues Museum i Berlin er den mest kjente avbildningen av Nefertiti, og er hyllet som et av de store mesterverkene fra oldtiden, spesielt på grunn av den nøyaktige anatomiske gjengivelsen. Bysten er av kalkstein, dekket med gips og malt.

Bysten ble funnet av tyske arkeologer i 1912 i Akhetaten i ruinene av verkstedet til skulptøren Thutmose. Bysten ble funnet sammen med flere andre fragmenter og deler av statuer.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• farao

• Aldred, Cyril 1991: Akhenaten. King of Egypt. London: Thames & Hudson.
• Arnold, Dorothea 1996: “The Workshop of the Sculptor Thutmose”. I The Royal Women of Amarna. Images of beauty from Ancient Egypt. D. Arnold (red.), s. 41 – 83. New York, The Metropolitan Museum of Art.
• Bettum, Anders 2007: "Herskerinnene". Levende Historie, vol. 1. Les artikkel i fulltekst
• Davies, N. de G. 1903 – 1908: The Rock Tombs of El Amarna. Volum 1 – 6. London, Egypt Exploration Fund.
• Dodson, Aidan 2014: Amarna Sunrise. Egypt from Golden Age to Age of Heresy. Kairo og New York: The American University in Cairo Press.
• Harris, J. R. 1973: “Nefertiti rediviva". Acta Orientalia, vol. 35, s. 5 – 13.
• Harris, J. R. 1974: “Neferneferuaten regnans". Acta Orientalia, vol. 36, s. 11 – 21.
• James, Susan E. 2001: “Who is the Mummy Elder Lady?”. KMT. A Modern Journal of Ancient Egypt, vol. 12 (2), 42 – 50.
• Loeben, Christian E. Loeben 1986: “Eine Bestattung der großen königlichen Gemahlin Nofretete in Amarna?“ Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Instituts, Abteilung Kairo, vol. 42, s. 99 – 107.
• Reeves, C. N. (2015): The Burial of Nefertiti? Amarna Royal Tombs Project – Valley of the Kings
• Reeves, C. N. (2001): Akhenaten, Egypt's false prophet. New York: Thames & Hudson.
• Van der Perre, Athena 2012: “Nefertiti’s last documented reference (for now)”. I In the Light of Amarna. 100 years of the Nefertiti Discovery. F. Seyfried (red.), s. 195 – 197. Petersberg, Michael Imhof Verlag.