Niue

Niue er en koralløy hevet opp fra havet til en høyde av 66 moh., den største av sitt slag i verden. Klimaet er tropisk.

Befolkningen er av polynesisk opprinnelse. Folketallet er sterkt redusert, i hovedsak grunnet utvandring til New Zealand og et synkende fødselstall. I 1950 var folketallet 4667, i 2017 hadde det sunket til 1618.

Befolkningen er bosatt i 14 landsbyer, hvorav administrasjonssenteret Alofi er størst med 597 innb. (2017). Det tales niueansk, som er et polynesisk språk, og engelsk. Befolkningen er kristne, hvorav ²/₃ er kongregasjonalister. 24 000 niuanere bodde i New Zealand i 2013.

Det lave folketallet og dårlige kommunikasjoner med omverdenen gjør økonomien lite utviklet. Siden 1991 har New Zealand gradvis redusert den økonomiske støtten. Mange av innbyggerne er sysselsatt i den offentlige administrasjonen.

Kun ¹/₃ av arealet er dyrkbart. Majoriteten av husholdningene praktiserer selvbergingsjordbruk. De viktigste vekstene er kokosnøtter, taro, søtpoteter og maniok (tapioka), og det holdes svin, fjærkre, geiter og storfe. Honning, vanilje og organisk nonu produseres for eksport.

Den totale eksportverdien omfatter mindre enn 10 prosent av importverdien. Andre inntekter omfatter turisme, banklisenser, utlån av telefonnettet for spesielle internasjonale telefontjenester og salg av internettdomenet '.nu'. Niue fikk i 2003 det første fullstendig trådløse nasjonale internettsystemet i verden.

Den britiske sjøkapteinen James Cook kom som første europeer til Niue 1774. Kristne misjonærer begynte å ankomme 1846. Niue ble et britisk protektorat 1900 og ble annektert av New Zealand i 1901 som en del av Cookøyene. Øya ble skilt ut som eget administrativt område i 1904 og ble en selvstyrt øy 1974.

Et stadig synkende folketall har ført til spekulasjoner om Niue kan opprettholde sin selvstyrestatus. Syklonen Heta forårsaket i 2004 katastrofale ødeleggelser på øyas bygninger, infrastruktur, matforråd og korallrev.

• Oseania
• New Zealand