Norgesplaster

I 1936 skal en lege i fra Kristiansand ha foreslått overfor driftsbestyrer Erik Jebsen ved Høie Fabrikker, at Høie burde starte opp med produksjon av medisinsk heftplaster. Ideen skal tydeligvis ha blitt sett på som god, for året etter startet Jebsen og en av ingeniørene ved fabrikken, Ole Prestrud, opp med laboratorieforsøk. De første maskiner og apparater skal ha blitt utviklet og produsert ved Høies egne verksteder.

Imidlertid viste det seg at samtidig hadde Apothekernes Laboratorium tanker om å produsere plaster på sveitsisk lisens. Dette fikk man høre om på Høie. Resultatet var at de to virksomhetene inngikk kompaniskap i stedet for å starte to konkurrerende virksomheter.

I 1938 ble begge firmaers fabrikker slått sammen og selskapet Norgesplaster A/S ble etablert. I styret satt Oscar Jebsen for Høie og Wilhelm Sissener for Apothekernes Laboratorium. Den tredje representanten skulle oppnevnes av Sosialdepartementet eller Medicinaldirektøren, så lenge selskapet hadde offentlige lån. Den første tiden var overlege Halfdan Sundt utnevnt som tredje styremedlem.

En forutsetning for sammenslåingen av fabrikkene var at Høie skulle levere lerret til det nye selskapet til konkurransedyktige priser. Salget ble foretatt av Apothekernes Laboratorium i Oslo da det var de som hadde markedskunnskapen.

Fram til sommeren 1945 var produksjonen delt mellom Mosby og Skøyen. Men sommeren 1945 ble hele produksjonen overført til Høies fabrikk i Mosby. Norgesplaster flyttet inn i en halvdel av første etasje av Høres veveribygning. Tidligere hadde de holdt til i en liten, primitiv brakkebygning. I veveribygget ble det innredet hensiktsmessige fabrikklokaler, driftskontor, lager og laboratorium.

I 1947 var produksjonen blitt større, og hele første etasje i bygget ble tatt i bruk. Året etter var også store deler av andre etasje i veveribygningen del av Norgesplaster. Mye av det økte plassbehovet skyldtes forbedringer av maskinpark, flere produkter og flere ansatte.

I starten skal det kun ha vært to ansatte i produksjonen, én kvinne og én mann. I 1942 var det 12 ansatte, i 1945 18 og i 1950 var arbeidsstokken økt til 36 personer i produksjonen. I tillegg var det ansatte som jobbet ved driftskontoret, lageret og i laboratoriet. I 1950 var det også oppført en ny fabrikkbygning for fremstilling av halvfabrikata.

I starten leverte Norgesplaster plaster i ruller på en og fem meter, og «Kvikk» plaster til hurtigforbinding av små sår. Senere ble det også levert i større forpakninger som man solgte til legekontor og sykehus. I 1940 kom «NOR-bind», et elastisk bind og «TERMO-plaster» som var plaster som skulle lindre gikt. Liktornplasteret «NOR-fot» var laget i silke og ble levert som ringpakning.

I 1950 var det kjøpt inn nye, amerikanske maskiner for produksjon av gasbind. Fabrikken hadde også investert i nye maskiner for plasterkutting og spoling. I tillegg ble det produsert en rekke tekniske artikler som skoforsterkningsbånd og bindsåle for skotøyindustrien. Andre produkter var kreppet «Maskingtape» for lakkeringsindustrien, dobbeltsidig klebebånd for den grafiske industrien og mye annet.

Norgesplaster skal også ha vært en av de første fabrikkene i Europa til å produsere elektrotape på basis av polyetylenfilm. Dette var i 1951, og året etter kunne Norgesplaster levere det første plastplaster laget med pvc.

Etter hvert ble lokalene på Høie for små. Tidlig i 1970-årene flyttet Norgesplaster inn i en mer moderne og hensiktsmessig fabrikkbygning i nabokommunen Vennesla. Det kom en ny bestrykningsavdeling som gjorde det mulig å produsere nye produkter. Den nye typen bandasje «Scanpor non-woven» ble lansert. Dette var en svært hudvennlig tape som fikk et stort marked også utenfor landet.

Norgesplaster ble i 1990-årene innfusjonert i Alharma AS og i 2005 solgt videre til Actavis. I 2010 ble selskapet overtatt av lokale investorer. I 2017 ble Snøgg AS og Scansport AS innfusjonert i Norgesplaster. Senest i 2020 overtok det norskregistrerte utenlandske selskapet Orkla Wound Care AB 100 prosent av aksjene. Norgesplaster er nå et varemerke i konsernet Orkla.

I 2024 har selskapet i underkant av 50 ulike typ plaster, samt hud- og sårprodukter, deriblant skrubbsårplaster, liktornplaster, kinesiologitape, vortefjerner og sårvask.

Omsetningen i 2022 var på 192,5 millioner kroner, mens årsresultatet var på 9,6 millioner kroner.

• plaster
• Alpharma Inc.

• Norgesplaster — nettside

• Burke, David og Peggy Schoen (1994). Health care products & services, Norwegian Trade Council
• Benestvedt, Olav og Sigurd Grieg (1950). Høie Fabrikker 1850–1950, Johan Grundt Tanum