Oriontåken er en emisjons- og refleksjonståke som består av varm hydrogengass (H II) og støv, som befinner seg i «sverdet» i stjernebildet Orion.
Faktaboks
- Uttale
-
oriontåken
- Også kjent som
-
M42, NGC 1976
Oriontåken er et område på cirka 30 lysår (9 parsec) hvor det foregår dannelse av nye stjerner. Flere unge O-stjerner, T Tauri-stjerner og infrarøde lyskilder finnes i Oriontåken. Tåken er også en kilde til røntgenstråling.
Oriontåken omgir θ Orionis, som er en åpen stjernehop bestående av flere unge, varme stjerner. Siden fire av de sentrale stjernene i hopen danner en firkantet form, kalles den for Trapeshopen. Det ultrafiolette lyset fra disse stjernene ioniserer den omkringliggende gassen i Oriontåken og blåser vekk støvet, noe som lager et hulrom i tåken.
Oriontåken befinner seg i en avstand av cirka 1500 lysår (460 parsec). Den dekker rundt én grad av himmelen, noe som er større enn fullmånen, men den ser mindre ut i sammenligning fordi Månen er så lyssterk. Oriontåken er så vidt synlig med det blotte øye.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.