PET – Store medisinske leksikon

PET-bildet viser en tumor i venstre lunges overlapp. Dette viste seg å være et plateepitelkarsinom.

PET

Av Dr Derek Smith/Radiopedia.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

PET er en bildeundersøkelse som kan fremstille aktivitet i celler og vev. Den brukes først og fremst i utredningen og oppfølgingen av ulike krefttyper, men også ved epilepsi og bestemte former for demens.

Faktaboks

Uttale: positron-emisjons-tomografi
Etymologi: forkortelse for positronemisjonstomografi
Også kjent som: engelsk positron emission tomography

PET benytter radioaktive isotoper som avgir positronstråling. Når positronene kolliderer med elektroner, oppstår det glimt av gammastråling som etter hvert registreres som et bilde i PET-maskinen.

Isotopene konsentreres i områder der celledeling og stoffskiftet skjer raskest, typisk svulstvev. PET påviser grad av sykdomsaktivitet med stor følsomhet. PET kombineres gjerne med CT (PET-CT) eller eventuelt MR (PET-MR).

Bruk

PET-CT brukes først og fremst til diagnostikk og oppfølging av kreft. Typiske problemstillinger er å kartlegge om en svulst er ondartet (kreft) eller godartet, hvor utbredt det aktive svulstvevet er i kroppen og om svulstvevet har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer. PET brukes både før igangsetting av strålebehandling mot visse krefttyper for å sikre at hele svulsten er med i strålefeltet, og i oppfølgingen av pasienten for å se hvordan behandlingen har virket.

PET-CT brukes også ved utredning av spesielle former for epilepsi og i diagnostikken av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og andre demenstilstander. PET kan også benyttes til hjerteundersøkelse etter et hjerteinfarkt for å kartlegge områder med arrvev og nedsatt pumpefunksjon.

PET-CT benyttes en god del innen medisinsk forskning, spesielt hjerneforskning. Innen funksjonell hjerneforskning er likevel fokus i ferd med å flytte seg mot andre avanserte metoder som funksjonell MR (fMRI) og ikke minst magnetencefalografi (MEG) for å påvise hjernefunksjon og hvilke områder som har normal og unormal hjerneaktivitet.

PET-teknikken er kostbar, både å skaffe og drive. Hovedårsaken er at man må fremstille radioaktive stoffer som sender ut positroner i nærheten av der de skal brukes fordi isotopene har svært kort halveringstider og vil «dø» under lengre transport. Man må derfor disponere et apparat til å akselerer atomer (en syklotron) for å fremstille radioaktive isotoper.

Gjennomføring og sikkerhet

Undersøkelsen foregår ved at pasienten ligger helt rolig på et undersøkelsesbord som føres inn i et stort tunnelformet apparat. Vanligvis sprøyter man inn en positronkilde intravenøst i pasienten. Den vanligste positronkilden i medisinsk bildediagnostikk er fluordeoksyglukose (FDG). FDG er radioaktivt.

Etter undersøkelsen bør pasienten drikke rikelig slik at det radioaktive stoffet skilles raskt ut av kroppen. Radioaktiviteten er kortvarig og strålebelastningen svært lav. Undersøkelsen utgjør derfor ingen helserisiko. Likevel er man tilbakeholden med å undersøke gravide med PET for å unngå bestråling av fosteret.

Teknikk og metode

Ved en PET-undersøkelse tilføres et radioaktivt stoff til kroppen før undersøkelsen. Stoffet kan gis via injeksjon, drikke eller lignende.

Positronkilde

Den mest brukte positronkilden i medisinsk bildediagnostikk er fluordeoksyglukose (FDG). Det er glukose som er merket med en radioaktiv isotop av fluor (¹⁸F).

Isotoper av karbon, nitrogen, oksygen og fluor kan også brukes, og man kan merke aktive forbindelser biokjemisk, blant annet aminosyrer, glukose, fettsyrer, nevrotransmittere (som noradrenalin og dopamin) samt en rekke medikamenter.

Den radioaktive substansen tas opp av cellene i kroppen og sender ut knøttsmå positivt ladede partikler kalt positroner. Det radioaktive stoffet vil bli tatt mest opp i organer og vev der forbruket av sukker er stort, typisk for en del hurtigvoksende kreftsvulster.

Måling av positronstrålingen

Positroner har svært kort levetid og utløser gammastråling når de kommer i kontakt med elektroner. Gammastrålene registreres av et roterende sett av detektorer, og via databehandling fremkommer et bilde av det området hvor den radioaktive substansen er mest konsentrert. Den radioaktive isotopen kan knyttes til forskjellige substanser avhengig av hva slags studier man skal gjøre.

PET-CT

PET-CT er en kombinert undersøkelse med både PET og CT. PET gir et godt bilde av organets funksjon, mens CT gir presis avbildning av organets anatomi. Ved PET-CT-undersøkelser kombinerer en datamaskin informasjon fra de to undersøkelsesmetodene og konstruerer felles snittbilder med samlet informasjon. PET kan også tilsvarende knyttes til en MR-maskin.

Historikk og bakgrunn i Norge

Norge fikk sitt første PET-senter ved Rikshospitalet i 2006. Senteret drives av Norsk Medisinsk Syklotronsenter (NMS), som eies blant andre av Universitetet i Oslo. Ved NMS er det installert en syklotron som hovedsakelig brukes til produksjon av den radioaktive nukliden ¹⁸F.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

22. november 2019 skrev Joe Mama

Tusen takk for denne artikkelen, det hjalp meg mye i min skolegang

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Radiologi

Nils-Einar Kløw

Professor og overlege i radiologi, Oslo universitetssykehus