hjerteinfarkt

Forekomst av hjerteinfarkt er sterkt knyttet til økende alder. Derfor er akutt hjerteinfarkt et økende problem i land der gjennomsnittlig levealder er høy. Flere menn enn kvinner får påvist hjerteinfarkt, og kvinner er i gjennomsnitt noe eldre enn menn når koronarsykdom oppdages.

Akutt hjerteinfarkt, koronarsykdom og følgene av gjennomgått hjerteinfarkt er en av de aller vanligste dødsårsakene med økende alder hos begge kjønn.

Den aller vanligste direkte årsaken til hjerteinfarkt er forsnevring eller tilstopping av arteriene i hjertet (kransarterier) på grunn av aterosklerose (åreforkalkning). Aterosklerose er en tilstand med betennelse og avleiring av fett i blodåreveggen. Det forekommer hos så å si alle, i større eller mindre grad, og øker med alderen. Aterosklerose gjør at blodårene blir trangere. Det gjør også at blodåreveggen blir skadet og er en grunn til at det dannes blodpropper.

Risikofaktorene for hjerteinfarkt er sammenfallende med risikofaktorene for utvikling av aterosklerose. De risikofaktorene man kan gjøre noe med er livsstilsfaktorene kosthold, fysisk aktivitet og tobakksrøyking. I tillegg øker tilstander som høyt blodtrykk, diabetes, hyperlipidemi, kronisk nyresykdom, uttalt fedme eller revmatisk sykdom risikoen.

Utvikling av aterosklerose og hjerteinfarkt er også påvirket at familiehistorie og genetikk.

I sjeldne tilfeller kan hjerteinfarkt skylles påvirkning med stoffer som er tatt opp i blodet og som får blodårene i hjertemuskelen til å trekke seg kraftig sammen slik at tilførsel av oksygen blir for dårlig.

Vanlige symptomer er sterkt ubehag i brystet med tung pust, trykk, tyngdefølelse og smerte (angina pectoris) som stråler mot kjeven, ryggen, venstre arm eller magen like nedenfor brystbeinet.

Hos noen kan det ha vært flere kortvarige symptomer ved fysisk anstrengelse i lengre tid, mens hos andre kommer hjerteinfarkt plutselig uten forvarsel.

Hjerteinfarkt er egentlig en del av et sett med tilstander som til sammen kalles akutt koronarsyndromer. Dette er tilstander hvor hjertemuskelen får for lite oksygen på grunn av forsnevringer eller blodpropper i hjertets kransarterier, også kalt koronar-arterier. Tilstandene er kjennetegnet av smerter og annet ubehag i brystet, og det kan variere fra ustabil angina pectoris til truende hjerteinfarkt til hjerteinfarkt.

Størrelsen på et hjerteinfarkt bestemmes av flere faktorer. Det første er hvor i hjertets blodårer forsnevringen eller blodproppen sitter, og hvor stor del av hjertemuskelen denne blodåren forsyner med oksygen. Det kan være i en stor arterie som forsyner et større område av hjertemuskelen med oksygenrikt blod eller blokade av en av de mindre blodåregrenene som bare forsyner et lite område. I noen tilfeller er det alternative blodårer til en del av hjertet, slik at området får oksygen til tross for tilstopping av en blodåre. Det siste som er viktig for størrelsen av et hjerteinfarkt er om det lar seg gjøre å åpne blodåren, og hvor lang tid det går fra det ble for trangt til blodåren åpnes.

Når oksygentilførsel blir for lav så rammes i første omgang både hjertemuskelens pumpekraft og de impulsene som styrer hjerterytmen, og deretter reduseres hjertemuskelcellenes mulighet til å holde seg i live. Et hjerteinfarkt gjør at hjertemuskelceller skades og dør. Skadede og døende hjertemuskelceller slipper ut proteiner til blodbanen. Troponin og hjertespesifikt kreatinkinase i blod er slike proteiner. Mengden av disse proteinene i blodet brukes i diagnostikk av hjerteinfarkt. Konsentrasjon av proteinene kan bruke som et mål på infarktstørrelse ved hjerteinfarkt.

Sykehistorien, EKG-undersøkelse og blodprøver er viktige redskap for å stille diagnosen.

Hjerteinfarkt må behandles så raskt som mulig. Behandlingen kan startes der pasienten er, men pasienten bør så raskt som mulig fraktes til et sykehus.

De viktigste behandlingsformene er legemidler som kan åpne den tilstoppede blodåren (trombolyse) og et inngrep som kalles perkutan koronar intervensjon (PCI). Ved PCI føres et kateter inn i blodåren, blokker opp forsnevringen og setter inn en stent.

Trombolyse kan igangsettes i ambulanse, mens PCI må gjøres i sykehus.

Etter et hjerteinfarkt erstattes de tapte hjertemuskelcellene av arrvev. Denne prosessen tar flere uker og arrvevet vil aldri forsvinne. Den delen av hjertet som blir til arrvev vil mangle pumpefunksjon. Hjertet har likevel en viss reservekapasitet og kan kompensere for tapt pumpefunksjon. Tapet av hjertefunksjon kan være fra nærmest ubetydelig til svært invalidiserende.

Symptomer etter gjennomgått infarkt avhenger av arrvevets størrelse og lokalisasjon. Det er ganske vanlig å utvikle kronisk hjertesykdom som en senfølge. Kronisk hjertesykdom kan være hjertesvikt, hjerteklaffefeil og hjerterytmeforstyrrelser.

En annen problemstilling er økt risiko for nytt infarkt. Aterosklerose kan oppstå i mange blodårer i hjertet. Det er derfor viktig med forebygging av nye infarkter. Livsstilsråd og legemidler er kjernen i behandling etter gjennomgått infarkt.

Det var først på 1950-tallet at man begynte å få en god forståelse av årsakene til hjerteinfarkt. Da ble det også klarere hvordan risikofaktorer kunne forebygges.

På 1960-tallet ble hjertekirurgien bedre utviklet, og man begynte med bypass-operasjoner. Bypass-operasjoner gjorde at man kunne forhindre hjerteinfarkt hos personer med kronisk koronarsykdom.

Utover på 1980-tallet lagde man teknikker for å åpne opp tilstoppede blodårer med kateter og stent (PCI-behandling). Det ble også utviklet legemidler som kan løse opp blodpropper ((trombolyse).

Fra 2000-tallet har det blitt mer klart at symptomene på hjertesykdom er ulike hos kvinner og menn.

• hjertet
• hjertesykdom
• iskemisk hjertesykdom

• Pasientbrosjyre om hjerteinfarkt fra Helsebiblioteket.no