Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Store norske leksikon

hjerterytmeforstyrrelser

Hjertets arbeid og EKG
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hjerterytmeforstyrrelser er tilstander hvor den normale hjerterytmen er forstyrret. Dette kan være at hjertet slår for langsomt, for raskt eller ujevnt. Hjerterytme er det samme som hjertefrekvens. Det brukes i dagligtale synonymt med puls, selv om det er noe misvisende. Fagbetegnelsen på hjerterytmeforstyrrelse er arytmi.

Den normale hjerterytmen hos voksne er noenlunde jevn, med 50–100 hjerteslag per minutt. Hos nyfødte og hos barn slår hjertet raskere enn hos voksne. Mange kan av og til kjenne hjerteslagene i hodet eller brystet, men det er sikrere å kjenne etter pulsen ved håndleddet eller foran på halsen. Pulsklokker kan være nyttige for å måle hjerterytmen, men best er registrering med elektrokardiograf (EKG), som viser hjertets elektriske aktivitet.

Hos de aller fleste har hjertet iblant noen ekstraslag. Mange merker dem ikke, mens andre kjenner hvert eneste. Følelsen av at hjertet slår, kalles hjertebank eller palpitasjon. Det kan være kraftigere slag, raskere slag, dobbeltslag eller små pauser. Hjertebank er som regel ufarlig, men mange blir engstelige når de kjenner det. Hvis det blir plagsomt, eller man har en kjent hjertesykdom, bør det undersøkes hos legen. EKG, eventuelt med langtidsregistrering, brukes da. Det fins også små opptakere som registrerer EKG når man holder dem med begge hendene, og det fins ørsmå opptakere som man putter inn under huden, og som kan registrere rytmeforstyrrelser gjennom 2–3 år. Hvis hjerterytmeforstyrrelser skal behandles, må de være dokumentert for at man skal kunne velge det riktige opplegget.

Plutselige anfall med rask hjertebank kalles paroksystisk eller paroksysmal (periodevis) takykardi (rask puls). De fleste slike anfall er plagsomme, men ufarlige, men noen kan være livstruende. Den som har slike anfall, bør undersøkes slik at man om nødvendig, kan få behandling.

De fleste besvimelser skyldes ubalanse i nervesystemet, som kan senke blodtrykket og bremse hjertet. Men noen ganger kan hjertet stoppe opp på grunn av svikt i sitt ledningssystem, såkalt hjerteblokk. Dette kan eventuelt behandles med pacemaker.

Variasjon i den normale hjerterytmen

Hjertets ledningssystem
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Fysiologisk sinusarytmi
Hjertefrekvensen varierer med respirasjonen
Fysiologisk sinusarytmi
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den normale hjerterytmen kalles sinusrytme. Rytmen har fått dette navnet fordi det normale hjerteslaget starter i sinusknuten, som er en «overordnet timer» som ligger øverst i høyre forkammer. Den sender ut elektriske impulser som brer seg nedover og utover forkamrene, og får forkamrene til å trekke seg sammen og pumpe blodet ned i hjertekamrene.

Hjerteklaffene og deres fester hindrer impulsene fra å nå hovedkamrene, men fra en liten ledningsknute (atrio-ventrikulærknuten, AV-knuten) mellom forkamrene (atriene, A) og hovedkamrene (ventriklene, V), krysser en tynn ledning (His' bunt) barrieren og får hovedkamrene til å følge rytmen i forkamrene. Impulsene fra His’ bunt ledes samtidig ned ledningsgrenene til høyre og venstre hjertekammer.

Sinusknuten styres av det autonome nervesystemet: Det sympatiske øker pulsen, og det parasympatiske bremser den. Balansen i det autonome nervesystemet skifter med respirasjonen, slik at hjertet slår raskere ved innpust og langsommere ved utpust. Hos barn og unge er dette ofte uttalt og kan virke skremmende, men det er bare et sunnhetstegn.

Takykardi

En rask hjerterytme på mer enn 100 slag i minuttet kalles takykardi. Dette kan fortsatt være sinusrytme, gitt at signalet kommer fra sinusknuten. Sinustakykardi opptrer blant annet ved fysisk anstrengelse (trening), engstelse, smerter, feber, blodmangel (anemi) og etter inntak av legemidler eller andre stoffer som stimulerer det sympatiske nervesystemet.

Bradykardi

Langsom hjertefrekvens, det vil si under 50 slag i minuttet, kalles bradykardi. Også dette kan være sinusrytme. Sinusbradykardi er normalt og vanlig hos veltrente personer. Bradykardi er normalt under søvn og ved avkjøling, men kan også forekomme etter inntak av legemidler som stimulerer det parasympatiske nervesystemet.

Hjerterytmeforstyrrelser i forkamrene

Hjerterytmeforstyrrelser som har opphav i forkamrene kalles ofte «supraventrikulære», ettersom forkamrene ligger over (supra) hovedkamrene (ventriklene).

Supraventrikulære ekstraslag

Supraventrikulære ekstrasystoler

Rytmestripen viser EKG der den normale sinusrytmen forstyrres av supraventrikulære ekstrasystoler: forkamrene får en for tidlig P-bølge (SVES), som overledes til hjertekamrene. Den pulsbølgen kommer litt for tidlig, og det neste slaget blir litt utsatt. Mange vil da merke at pulsen er ujevn.

Supraventrikulære ekstrasystoler
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ekstraslag (ekstrasystoler) kan starte i forkamrene og overledes til hjertekamrene, som sender videre en pulsbølge som kommer for tidlig. Det kan merkes som dobbeltslag eller ved at den neste pulsbølgen ofte blir kraftigere.

Ekstraslagene er som regel harmløse. Hvis man opplever mange av dem, bør det tas et EKG så man kan finne ut av hvor de kommer fra. I EKG vil som regel ekstraslagene se ut som normale sinusslag, men det hender de overledes unormalt og QRS-komplekset blir da bredere.

Atrieflimmer og atrieflutter

Ved atrieflimmer er det «elektrisk kaos» i forkamrene, som slår så fort at veggene bare dirrer eller skjelver. Sinusknuten er satt ut av spill, og elektriske signaler kan oppstå flere steder i forkamrene. De fleste impulsene stoppes i AV-knuten, men hovedkamrene stimuleres som regel raskt og helt uregelmessig. Atrieflimmer kalles ofte for «hjerteflimmer» i dagligtale.

Atrieflimmer kan oppstå plutselig som ubehagelige anfall, eller tilstanden kan være kronisk og bare redusere den fysiske yteevnen. Ved mistanke om atrieflimmer er det viktig å søke lege fordi en må få bekreftet diagnosen, finne eventuelle utløsende årsaker og som regel, få behandling.

Ved atrieflutter slår også forkamrene for fort (250–300 slag i minuttet), men også her siler AV-knuten bort de fleste impulsene slik at pulsen blir lavere. Som regel kommer flutter som anfall med hjertebank. Hos noen er pulsen da regelmessig, hos andre ujevn. Også atrieflutter trenger diagnose og eventuell behandling.

Paroksystisk supraventrikulær takykardi

EKG-registrering av arytmianfall

Frekvensregistrering av hjerterytmen gjennom et døgn viser her brå overgang mellom hvile og anfallsstart og momentan normalisering når de to anfallene går over. Dette er typisk for paroksystisk supraventrikulær takykardi.

EKG-registrering av arytmianfall
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Paroksystisk supraventrikulær takykardi er anfallsvis hurtig hjerteaksjon som starter brått, varer en stund, og så stopper brått. Som regel er det unge og ellers friske personer som rammes. Ofte blir pasienten engstelig. Det kan være tyngre å puste, og blodtrykket synker, så mange må sette seg eller legge seg ned. Når anfallet er gått over, er man helt bra, og som regel er EKG da helt normalt, og legen finner ikke noe galt. Anfallene kan lett forveksles med panikkangst med hyperventilasjon.

Det er tre former for slike anfall:

  • atrietakykardi fra forkamrene
  • nodal takykardi fra atrio-ventrikulærknuten mellom forkamrene og hovedkamrene
  • atrio-ventrikulær reentry-takykardi som skyldes en misdannelse, en muskelbunt som forbinder forkamre og hovedkamre i tillegg til His’ bunt.

Når det trengs, kan anfallstendensen behandles med medisiner (antiarytmika) eller helbredes med et operativt inngrep (kateterablasjon).

Hjerterytmeforstyrrelser i hovedkamrene

Hjerterytmeforstyrrelser som har sitt opphav i hovedkamrene kalles ofte «ventrikulære», etter det latinske navnet på hovedkamrene, ventriculus.

Ventrikulære ekstrasystoler

Ventrikulære ekstrasystoler

Rytmestripen viser EKG der den normale sinusrytmen forstyrres av ventrikulære ekstrasystoler: Da overledes ikke hjerteslaget samtidig til begge hjertekamrene, men starter i det ene og bruker lang tid på å nå det andre. Derfor blir hjertekammersignalet (QRS) bredere enn ved de normale hjerteslagene. Mange vil merke ujevn puls.

Ventrikulære ekstrasystoler
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ventrikulære ekstrasystoler er ekstra hjerteslag som oppstår i et hjertekammer, uavhengig av sinusknuten og forkamrene. Da bruker impulsen lang tid før den når det andre hjertekammeret, og signalene i EKG blir bredere og kamrene slarker litt i forhold til hverandre. Noen få ventrikulære ekstrasystoler betyr ikke mye, men hvis det er flere i minuttet, kan det være tegn på et underliggende hjerteproblem.

Ventrikkeltakykardi

Ved ventrikkeltakykardi starter hjerteslagene i ett av hovedkamrene, som slår mer enn 100 slag i minuttet, og ofte farlig raskt. Pulsen er nokså regelmessig. De fleste pasientene har en underliggende hjertesykdom, ofte tidligere hjerteinfarkt eller hjertemuskelsykdom (kardiomyopati). I EKG ser man brede QRS-kompleks med unormalt utseende. Pasienten er ofte medtatt, og utredning og behandling bør skje i sykehus. Man vil alltid frykte at det kan utvikle seg hjertesvikt eller hjertestans. Behandlingsmulighetene er heldigvis gode.

Ventrikkelflimmer

Ved ventrikkelflimmer er det elektrisk kaos i hjertekamrene. Da kommer det ingen effektiv pulsbølge. Dette er i realiteten hjertestans som må behandles umiddelbart med brystkompresjon, pustehjelp og hjertestarter (defibrillering).

Med hjerteflimmer menes som regel atrieflimmer, og da pumper hovedkamrene fortsatt blod.

Hjerteblokk

AV-blokk grad 3

EKG viser først tre normale hjerteslag. Så stopper forkammersignalet (P-bølgene) opp i overgangen til hovedkamrene, og når ledningssystemet nedenfor ikke stiller opp med erstatningsslag (QRS), har vi totalblokk (AV-blokk grad 3). Her stopper hjertet bare i tre sekunder, men et slikt EKG-funn vil nesten alltid føre til anbefaling av en pacemaker fordi lengre pauser er farlige.

AV-blokk grad 3
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Forsinkelse eller stopp i impulsoverføringen gjennom hjertets ledningssystem kalles hjerteblokk eller bare blokk. Hos veltrente og hos mange eldre viser EKG lett forsinket ledning gjennom AV-knuten, såkalt førstegrads AV-blokk. Det merkes sjelden, og er som regel uten betydning.

Heldigvis er det sikkerhetsmekanismer i ledningssystemet. Hvis sinusknuten svikter, har AV-knuten også pacemakerceller som kan gi en litt langsommere erstatningsrytme. Hvis denne også svikter, kan His' bunt overta. Skjer heller ikke det, kan ledningsgrenene i hovedkamrene sikre en langsom rytme. Dessverre rammes ofte hele ledningssystemet av sykdom. Et blokk høyt oppe i ledningssystemet kan gi hjertestopp med besvimelse etter 5–10 sekunder og død hvis den varer lenge.

Sinusknuten og AV-knuten rammes oftest av blokk. Alvorlig hjerteblokk behandles med pacemaker.

Grenblokk er ikke en hjerterytmeforstyrrelse, men en ledningssvikt som gjør at høyre og venstre hovedkammer ikke slår helt samtidig.

Behandling

Mange hjerterytmeforstyrrelser er ufarlige og lite plagsomme, og behandles ikke. En ideell medisin skal forebygge anfall, stoppe dem hvis de kommer, mildne dem hvis anfallet likevel vedvarer, og ikke gi plagsomme eller alvorlige bivirkninger. De aktuelle medisinene kalles antiarytmika. Dessverre er ingen av dem ideelle, og behandlingen må velges ut fra en avveining av forholdet mellom ønsket virkning og bivirkninger.

Betydningsfulle hjerterytmeforstyrrelser kan ofte behandles med en hjerteoperasjon (kateterablasjon). Dette gjøres ved at måle- og arbeidsredskap føres inn gjennom blodårene til innsiden av hjertet, og der svir bort områder som forstyrrer hjerterytmen.

For langsom hjerterytme behandles med pacemaker. Hvis det er stor fare for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser fra hovedkamrene, kan pasienten få operert inn en pacemaker/hjertestarter (ICD).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet

Knut Gjesdal
Professor emeritus i medisin, Universitetet i Oslo