PIAAC

PIAAC er organisert av samme avdeling i OECD som har ansvaret for PISA, der man tester femtenårige skoleelever. PIAAC blir derfor omtalt som «voksen-PISA».

Det er amerikanske Educational Testing Service (ETS) som har det internasjonale ansvaret for utforming av testen, gjennomføring og dataanalyse. I Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennomfører studien og lager analyser og rapporter.

Målet med PIAAC, i likhet med PISA, er å framskaffe data og analyser som kan brukes til å utforme politikk knyttet til blant annet utdanning, arbeidsmarked og kompetanseutvikling. Det er meningen at PIAAC, som PISA, skal gjennomføres med jevne mellomrom, slik at man kan følge utviklingen over tid.

Det er 44 land som deltar i PIAAC, først og fremst OECD-land, blant annet Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Måling av problemløsing i IKT-miljø blir primært gjort ved bruk av et nettbrett som intervjueren har med seg, og som har et sett installerte oppgaver som simulerer typiske situasjoner med menyer, valg og navigering på nettet. Denne testdelen er omfattet av noe usikkerhet, fordi mange av de intervjuede vegrer seg mot å delta, dels fordi de sier at de ikke har erfaring med slikt utstyr. Noen velger å hoppe av hele testen, andre regnes som «ikke klassifisert». Dette gjør at prosentangivelser på dette området blir usikre.

I hvert land deltar et representativt utvalg voksne, tallet varierer fra rundt 5000 (som i Norge) opptil 27 000. Data gjør det mulig å sammenlikne blant annet kvinner og menn og ulike aldersgrupper. Data kan også knyttes til andre bakgrunnsvariabler, som utdanning og yrke.

I Norge ble det trukket 8500 respondenter, og av disse var det omtrent 5000 som deltok i studien. Statistisk sentralbyrå gjennomførte PIAAC i 2011 og 2012 i Norge.

De første norske resultatene fra PIAAC ble presentert i rapporten «Ferdigheter i voksenbefolkningen». Her kom det fram at norske voksne har gode ferdigheter i en internasjonal sammenheng. Norge er ett av fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i alle de tre ferdighetene som blir målt, altså både lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. De andre tre landene dette gjelder er Finland, Nederland og Sverige.

For alle de tre målte kompetansene ser man en sammenheng mellom PIAAC-resultater og arbeids- og lønnsforhold. De som ikke er i arbeid, har klart lavere testresultater enn de som er i fast arbeid. En tilsvarende sterk positiv sammenheng er det mellom PIAAC-resultater og inntektsnivå. Forskere bak rapporten påpeker at påvirkningen mellom suksess på arbeidsmarkedet og ferdigheter sannsynligvis går begge veier. Høyt ferdighetsnivå i basisferdigheter som lesing og tallforståelse kan øke sannsynligheten for at man får en jobb, samtidig som aktiv deltakelse i arbeidslivet kan føre til at ferdigheter utvikles og vedlikeholdes.

Av OECDs rapport i 2016 framgår det at Norge er ett av de 35 landene som har størst ulikhet mellom kjønnene i regneferdighet (i menns favør). Også i leseferdighet ligger norske menn noe høyere enn kvinner. Det er interessant at denne kjønnsforskjellen i PIAAC er annerledes enn i PISA-studien av 15-åringer. Der skårer norske jenter betydelig høyere enn gutter på leseforståelse, og de skårer også noe bedre enn gutter i matematikk/tallforståelse.

Norske menn i alle aldersgrupper skårer høyere i problemløsning i IKT-rike sammenhenger, også når det korrigeres for utdanningsnivå.

Et annet interessant resultat er at det i Norge er de yngste (16–24 år) og de eldste (50–65 år) gruppene som skårer svakest på oppgavene i leseferdighet og regning, mens det er de unge som skårer høyest på problemløsning i IKT-rike sammenhenger.

En ny PIAAC-studie var planlagt gjennomført i perioden 2020–2022, men tidsplanen ble forskjøvet på grunn av koronapandemien. PIAAC 2 bygger videre på den første studien, slik at man kan studere utvikling over tid.

Nytt i PIAAC 2 er måling av ferdigheter i såkalt adaptiv problemløsning. (Dette erstatter det som i PIAAC ble kalt «Problemløsning i IKT-miljø».) Denne testen er adaptiv, det si at spørsmålenes vanskelighetsgrad tilpasser seg de svarene man gir.

Oppgavene dreier seg om evnen til å kunne definere et problem, finne informasjon og løse problemer i ulike kontekster som endres underveis i testen, avhengig av svarene underveis. Siden testen er adaptiv, vil den også kunne fange inn folk som har lite erfaring med digital teknologi.

Norge deltar i PIAAC 2. Det gjør også Danmark, Sverige og Finland. Datainnsamling ble gjennomført i perioden september 2022 til april 2023, med et representativt utvalg på rundt 8000 voksne i alderen 16–65 år. PIAAC 2 gjennomføres også av Statistisk sentralbyrå. Mer enn 30 land deltar i PIAAC 2.

PIAAC vil, som PISA, gjennomføres i flere nye runder, og begge studiene vil kunne spille en stadig større rolle for samfunnsdebatt og politikk. OECD bruker aktivt slik statistikk i en normativ retning. Ved å definere hva som måles, og ved å lage og definere indikatorer, legger de viktige premisser for å beskrive og forstå samfunnsutviklingen. Slike data brukes flittig, blant annet i offentlige utredninger, NOU-er.

OECD gir klare råd til land som vil oppnå høyere skåre. Land som ligger høyt, og land som har stor framgang, blir framhevet som modeller for andre land. En slik utvikling i retning av globalisering og standardisering har utvilsomt både positive og mer problematiske sider.

PIAAC bygger på to tidligere undersøkelser, også de i regi av OECD. «International Adult Literacy Survey» (IALS) ble gjennomført i Norge i 1998, og «Adult Literacy and Life Skills Survey» (ALL) ble gjennomført i Norge i 2003. Resultatene fra IALS og ALL er ikke direkte sammenlignbare med PIAAC, men datamaterialet fra de tidligere undersøkelsene er bearbeidet for at man skal kunne foreta sammenligninger over tid. Problemløsning i IKT-miljø er nytt i PIAAC, og er derfor ikke sammenlignbart med de tidligere undersøkelsene.

• PISA
• OECD
• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• OECDs PIAAC
• Statistisk sentralbyrå om PIAAC
• PIAAC 2 – second cycle hjemmeside
• HKdirs (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) hjemmeside for PIAAC og PIAAC 2

• Bjørkeng, Birgit (red.) (2013): Ferdigheter i voksenbefolkningen. Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC).
• Bjørkeng, Birgit og Lagerstrøm, Bengt Oscar (2014): Voksnes basisferdigheter – resultater fra PIAAC 2013
• OECD (2016): Why Skills Matter. Further Results from the Survey of Adult Skills