Per Sunderland

Sunderland debuterte i 1945 på Studioteatret, hvor han var ansatt til 1949. Han arbeidet for Det Norske Teatret fra 1949–1951, Det Nye Teater fra 1951–1952, Folketeatret fra 1952–1957 og Nationaltheatret fra 1957–1997, sistnevnte bare avbrutt av en sesong ved Den Nationale Scene i 1982–1983.

I det klassiske og historiske drama var han en stilkunstner og menneskekjenner av betydelig format. Blant disse rollene var tittelrollen i Bjørnsons Sigurd Slembe, Narciss i Racines Britannicus, Malvolio i Shakespeares Helligtrekongersaften, Alceste i Molières Misantropen og tittelrollene i Schillers Don Carlos og Goethes Faust, i Saken Oppenheimer av Kipphardt og i Mordet på Marat av Weiss.

Sunderlands Ibsen-repertoar var omfattende, og med sin realistiske og psykologiske tolkning tilførte han nye trekk til roller blant annet som Brand, hertug Skule, Rosmer, Gregers Werle, doktor Rank, doktor Wangel og Eilert Løvborg. Han hadde forståelse for kynikere som herr Y i Strindbergs Paria, men også for utpreget poetiske følelsesmennesker som Versjinin i Tsjekhovs Tre søstre.

På film hadde Sunderland roller blant annet i Kåre Bergstrøms Hans Nielsen Hauge, der han spilte tittelrollen (1961) og Anja Breiens Papirfuglen (1984), der han hadde rollen som hovedpersonens far, Stefan Larre, som sto i sentrum for mysteriet. Han spilte Alexander i Wam og Vennerøds Liv og død (1980) og Petter i samme duos Julia Julia (1981). I Bentein Baardsons Gåten Knut Hamsun (1996, film og TV) spilte han rollen som den gamle Hamsun.

Sunderland var gift med skuespillerkollega Lise Fjeldstad. Han hadde tidligere vært samboer med regissør og teatersjef Merete Skavlan.

• Per Sunderland i Norsk biografisk leksikon

• Sceneweb om Per Sunderland
• Internet Movie Database om Per Sunderland