Persaunet leir

Leiren, som i hovedsak var en forlegningsleir, ble lagt til daværende Strinda kommune et lite stykke øst for Trondheim sentrum. Der var det god distanse til sannsynlige bombemål, samtidig som stedet ligger relativt nært havneområdet.

Byggingen av Persaunet ble antakelig påbegynt i 1941 og skjedde på bakgrunn av at tyskerne hadde bestemt at Trondheim skulle være en av de viktigste basene for sin Kriegsmarine. Her ble de store ubåtbunkerne Dora etablert på Nyhavna, og hit ble etter hvert også den 13. ubåtflotilje lagt.

På grunn av ubåttjenestens iboende aura av fare, og ubåtvåpenets avgjørende betydning for den tyske krigføringen på sjøen, var ubåtmannskapene høyt verdsatt av nazistene. Ved flere støtte- og forsyningsbaser for det tyske ubåtvåpenet ble det derfor bygget høystatus forlegnings- og forpleiningsleirer. I Norge er Persaunet og Melkeplassen ved Laksevåg i Bergen de to mest framstående uttrykk for dette.

Tomta til Persaunet ble i første rekke tatt fra gården Bromstad, dernest Pineberg og noe, men altså minst av de tre, fra gården Persaunet. Det er mye som ikke er kjent om byggeprosessen. For eksempel er det uvisst hvem som var arkitekt, men flere kilder oppgir at husene ble oppført etter tyske typetegninger. Anleggsarbeidet ble ledet av den tyske etaten Organisation Todt, mens entreprenørene vesentlig var norske. Byggingen gikk raskt. I 1943 var leiren i store trekk ferdig slik den står i dag, selv om leirutviklingen fortsatte krigen gjennom og det også er blitt hevdet at anlegget aldri ble fullført. Denne påstanden støttes av at det ved krigens slutt fantes flere ferdige, men ubebygde, grunnmurer.

Persaunet leir er spesiell blant annet på grunn av den gjennomtenkte og iøynefallende hovedstrukturen. Den har en smal U-formet plan, med bygg plassert i vifteform i enden av buen på den ene siden og i rekker langs to parallelle leirgater i motsatt retning. U-en er særlig godt synlig fra luften. På grunn av senere endringer framstår U-en mindre tydelig i dag enn opprinnelig, men hovedgrepet er fremdeles godt leselig.

Bebyggelsen er også svært gjennomført og av høy arkitektonisk kvalitet. De fleste husene er harmoniske volumer i to etasjer med kjeller, hvorav mange har beskyttelsesrom i tilfelle angrep. Byggene har dekorative inngangspartier, enkelte har svakt vippe-/svai-tak, og alle kan minne om større, forseggjorte flermannsboliger eller lavblokker. Det er sannsynlig at de er designet slik for å gi inntrykk av å utgjøre et vanlig sivilt forstadsområde. To digre bunkere over terreng i hver sin ende av leiren bryter imidlertid kraftig med dette.

De fleste av byggene på Persaunet var mannskaps- og offisersforlegninger. Andre var sykestue og bygg til fritidsformål. Av øvrige anlegg i leiren fantes blant annet svømmebasseng og badehus/badstue, idrettsanlegg og Casino (offisersmesse).

Det norske Forsvaret overtok Persaunet leir kort etter krigens slutt. Først flyttet det norske ubåtvåpenet inn, dernest Marinekommando Trøndelag. Fra 1962 overtok Hæren leiren, og siden hadde en rekke forskjellige avdelinger i Forsvaret lokaler der. Tidlig på 2000-tallet ble imidlertid de fleste militære aktivitetene flyttet, omorganisert eller lagt ned.

I 2004 ble så å si hele leiren fredet av Riksantikvaren, og mange bygg ble deretter solgt ut av forsvarssektoren, enten til kommunen eller private. Det er i dag ingen militære brukere igjen på Persaunet, men staten ved Forsvarsbygg har likevel beholdt et fåtall bygg. Resten av bygningene er nå for det meste boliger og næringslokaler.

• militærvesen
• Norge under andre verdenskrig
• norsk forsvarshistorie