Ragge Strand

Ragge Strand var den femte sønnen til Nanni Wormdahl og Ole Strand, begge fra Leksvik i Sør-Trøndelag. De var misjonærer for Det norske misjonsselskap og reiste til Madagaskar hvor Ragge ble født i 1928 på Søsterhjemmet i Antsirabe. Familien bodde i hovedstaden Antananarivo. Seks år gammel kom han til Norge første gang, og ti år gammel ble han plassert på misjonærbarnehjemmet Solbakken i Stavanger mens moren reiste tilbake til faren, som fortsatt misjonerte på Madagaskar.

Strand kom fra en kollektivistisk kultur med fellesskap og gjensidig avhengighet på Madagaskar, til en norsk og individualistisk kultur preget av uavhengighet og autonomi. Oppveksten som tredjekultursbarn ga næring til hans kreativitet og kunstneriske åre. Da han vokste opp, var han ikke interessert i misjonen, men vendte seg mot det kreative fotomiljøet. Broren Eigil fikk jobb som reklamekonsulent og senere reklamedirektør i Helly Hansen. Broren Hans tok svennebrev hos Anders Beer Wilse, kjent for sine dokumentariske bilder fra hele Norge. Ragge ble tydelig inspirert av sine brødre og tok sitt svennebrev som fotograf hos broren Hans på Kongsberg i 1951.

Etter svenneprøven dro Ragge til sjøs i halvannet år, jobbet seg etter hvert over til USA og Canada hvor han ble tømmerhogger før han kom tilbake, giftet seg med Åse og begynte som B-fotograf og stillfotograf ved ulike filmselskaper med spille- og reklamefilmer. I 1954 begynte han i billedbladet Nå som én av de første fotografene, og var der til 1958.

Ragge var teknisk kompetent og hadde et godt bildesyn. Som pressefotograf var han kjent som en av de aller beste, hvilket kanskje var grunnen til at han senere i yrkeskarrieren elsket å reise med husstellkonsulenter på jakt etter vakre motiver i Norge, der maten kunne plasseres i naturen for å være blikkfang i brosjyrer og annonsekampanjer.

Mange kommende fotografer gikk læretiden sin hos Ragge. Han var også timelærer i reklamefotografi på Sogn yrkesskole i Oslo. Ragge ansatte bare unge mennesker som han visste ville forsvinne etter at svennebrevet var tatt, siden dette – etter eget utsagn – bidro til å holde ham selv ung. Ragge mente at åndelig forgubbing var det største spøkelset for en fotograf.

På slutten av karrieren ble Ragge mer forsiktig med å dele hemmelighetene sine. Han opplevde tøffere konkurranse og vernet om det han hadde av spesiell ekspertise som bare han kunne tilføre fotografiet. Dette kom til uttrykk i kokebøkene han laget sammen med mesterkokken Eyvind Hellstrøm, noe av det siste og beste han gjorde i sin karriere.

Ragge engasjerte seg i fagpolitiske spørsmål og kom tidlig med i styre og stell, og arbeidet for å få fotografi innlemmet i åndsverkloven, noe som skjedde i 1985.

Ragge var styreformann i Norges fotografforbund fra 1976 til 1980, og var ifølge Leif Preus den første formannen som besøkte alle laugene i Norge. Han ble æresmedlem av forbundet i 1976. Fra 1984 til 1986 var han formann i Norske reklamefotografer. Ragge satt dessuten i Norges Fagfotografers Fonds styre, blant annet som styreleder.

• Preus Fotomuseum, 1979
• Fotografiens hus, 2001
• Fotografiens hus, 2008

• Gullsnitt
• Norske Reklamefotografer
• portrettfotografi
• reklame

• Benedicte Strand: Gleden over å leve. Ragge Strand – et liv i bilder. ISBN: 978-82-303-5048-5