I 1894 kom Rilkes første diktsamling, Leben und Lieder, deretter fulgte Larenopfer, Traumgekrönt (1897) og Advent (1898). Sitt egentlige gjennombrudd hadde han 1900 med prosaverket Geschichten vom lieben Gott, en religiøs-filosofisk fabelsamling. Med diktsamlingen Das Stundenbuch (1905, skrevet i 1899–1903; tittelen refererer til middelalderens bønnebøker) etablerte Rilke seg som en betydningsfull lyriker. Den rike lyriske perioden ble avsluttet med to diktbind: Die neuen Gedichte (1907–1908).
Under et opphold i Duino nær Trieste ved Adriaterhavet i tidsrommet 1911–1912 skrev Rilke de første to av sine i alt ti Duineser-Elegien (fullført 1923, norsk oversettelse Duiono-elegiane fra 2002), blant de mest egenartede verkene i moderne litteratur. Samtidig skrev han Die Sonette an Orpheus (1923, norsk oversettelse fra 1993, Sonettane til Orfeus, 2003).
Rilke er særlig kjent for sine «Dinggedichte» («tingdikt»): dikt som beskriver en gjenstand med det mål for øye å fange hva som egentlig er gjenstandens karakter. Det er gjenstanden selv og ikke et lyrisk jeg som står i forgrunnen. Blant Rilkes mest kjente Dinggedichte, inspirert av samarbeidet med Rodin, er Der Panther (1902–1902), Das Karussell (1906), Blaue Hortensie (1907) og Archaïscher Torso Apollos (1908).
Rilke skrev også en rekke dikt på fransk. Flere av Rilkes dikt er oversatt til norsk og kommet ut i ulike antologier, blant annet i Jeg klinger ved timens berøring: dikt i utvalg (gjendikting ved André Bjerke, 1964).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.