Rinnleiret leir

Rinnleiret var opprinnelig en kavalerileir og ble seinere også lokalitet for andre av Forsvarets avdelinger. Leiren er særlig kjent for å ha vært standkvarter for Nordenfjeldske Dragonregiment i mer enn 100 år.

Den første faste militære bebyggelsen i leiren kom i 1890, men stedet har forsvarshistorisk betydning lenger tilbake i tid enn det. I en kilde fra 1695 heter det at det finnes både en skanse og en velfungerende ekserserplass på Rinnleiret. Denne ekserserplassen var muligens også den eldste nord for Trondheim, men dette er ikke bekreftet. Kan hende foregikk det militær øving på stedet også enda tidligere. Fra 1820-tallet ble øveaktiviteten mer fast, dog drev Forsvaret fortsatt sin virksomhet på leid grunn. Men i 1890-årene kjøpte staten en rekke eiendommer i området, og man regner som nevnt 1894 som etableringsår, da Nordenfjeldske Dragonregiment flyttet standkvarteret fra Steinkjer til Rinnleiret.

Innen år 1900 var det reist iallfall 19 større og mindre bygninger i leiren, blant disse flere depoter, smie(r), seks staller, mannskapsbrakker, befals-/offisersbygninger (forlegning og messe), verksted og forrådslager. Utover 1900-tallet ble det bygd mannskapsmesse, undervisningsbygning og noen lager- og verkstedbygninger.

På 1920-tallet etablerte Forsvaret ved Luftforsvaret en liten, feltmessig flyplass litt nord for selve Rinnleiret leir, rett over kommunegrensa til Verdal. Flyplassen var først og fremst reserveplass for Værnes, men ble også benyttet av sivile, som Verdal flyklubb, fram til Forsvaret la den ned på 1980-tallet.

Fram til andre verdenskrig skjedde det lite på anleggssiden fram til Svedjan gård ble innlemmet i leirkomplekset i 1939. Under okkupasjonen befestet okkupasjonsmakten leiren, blant annet med en håndfull nyoppføringer ved nettopp Svedjan, men uten at dette endret det gamle anleggets karakter vesentlig.

I årene etter andre verdenskrig var det igjen lite byggeaktivitet på Rinnleiret. Men i 1973/1974 ble hovedverkstedet for Hæren i Midt-Norge opprettet og lagt hit. Etableringen førte til en del endringer i leirstrukturen, særlig i forbindelse med oppføring av nytt og stort kjøretøyverksted sørøst på området. Hovedverkstedet hadde – under skiftende navn, som Rinnleiret tekniske fellesverksted og seinere Sentralverksted for Trøndelag – tilhold i leiren til verkstedet ble lagt ned i 1999.

I og med at Nordenfjeldske Dragonregiment ble lagt ned fire år før, i 1995, var det fra 1999 lite forsvarsaktivitet igjen på Rinnleiret, selv om verkstedsfunksjonen ble videreført i privat regi. Uten verken aktiv militær bruker eller planer om framtidig militær utnyttelse, ble leiren vedtatt nedlagt i henhold til St.prp. nr. 45 (2000–2001). Den ble helt avviklet som militærleir i 2002. Ved årsskiftet 2004–2005 solgte Forsvaret Rinnleiret til Levanger kommune, som åpnet området og la til rette for industri, næringsvirksomhet, museum og øvrige publikumsaktiviteter.

I omtrent samme periode som avhendingen skjedde, ble en stor del av leiren fredet. Begrunnelsen for fredningen er at Rinnleiret utgjør et viktig kulturmiljø med høy militærhistorisk og antikvarisk verdi, sågar i europeisk sammenheng. Dette gjelder særlig bygningene fra før år 1900, men også noen fra tiden omkring 1910 og 1920.

Også «Rinnleiret basis S» (en granittstøtte montert opp og benyttet av Norges geografiske oppmåling i 1864 for å bidra til å beregne den eksakte formen på Jorden) er et viktig historisk og verneverdig element på leirområdet.

• norsk forsvarshistorie