Royal Air Force – Store norske leksikon

Faktaboks

Også kjent som: RAF
Uttale: rˈåiəl eə få:s

Spitfire var den flytypen RAF brukte mest under andre verdenskrig. Bildet viser en britisk RAF-skvadronleder foran et spitfire-fly i 1941.

Spitfire

Av P.H.F. Tovey, Royal Air Force official photographer.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Eurofighter Typhoon fra Royal Air Force

Geoffrey Lee/© Crown Copyright 2013.

Lisens: CC BY NC 2.0

RAF, er det britiske flyvåpen. RAF hører under Forsvarsdepartementet, Ministry of Defence Air Force Department. Øverste luftmilitære sjef er Chief of the Air Staff, mens den administrative leder er Parliamentary Under Secretary of State. Under Air Force Department hører tre kommandoer: Strike Command (leder alle kampfly operasjoner bortsett fra enkelte utenlandske deployeringer), Logistic Command (forsyning, vedlikehold, forskning) og Personnel and Training Command (utdanning og trening).

Royal Air Force hadde ved utgangen av 2010-tallet en personellstyrke på 32 500. Materiell omfattet 154 kampfly (137 Typhoon og 17 F-35B Lightning II), 59 trenings- og lette kampfly (Hawk), seks AWACS-fly (E-3D Sentry), 12 rekognoseringsfly, 14 tank- og transportfly (Voyager), 61 transportfly, 149 treningsfly, åtte helikoptre og ni tunge kampdroner.

Historikk

Et Lancaster bombefly i formasjon med et Hurricane jagerfly, disse to flytypene var sammen med Spitfire de viktigste flytypene brukt av Royal Air Force under andre verdenskrig

Cpl Phil Major ABIPP/© Crown Copyright 2014.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Soldat fra Royal Air Force under Normandie-slaget, foto tatt 31. juli 1944.

RAF-soldat under slaget om Normandie

Av Ukjent fotograf/Royal Air Force.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Storbritannia tok tidlig flyet i bruk for militære formål. I 1911, etter at de første fly og luftskip var anskaffet, ble all militær virksomhet i forbindelse med luftfartøyer organisert i en luftbataljon innen ingeniørvåpenet. Forløperen for RAF, Royal Flying Corps, ble etablert i 1912 som egen våpenart innen hæren, med to avdelinger (wings), en for samarbeid med hæren og en for marinen. I 1914 dannet marinen sin egen Royal Naval Air Service, men i 1918 ble denne igjen slått sammen med Royal Flying Corps for å danne Royal Air Force, verdens første selvstendige luftstyrke, organisert som egen forsvarsgren på like fot med hær og marine.

Ved slutten av første verdenskrig bestod RAF av 200 operative skvadroner, personellstyrken var 290 000. I 1920 var RAF redusert til 20 skvadroner og et personell på 28 000. Først etter at Tyskland hadde bygd opp sitt Luftwaffe i 1930-årene, ble planene om en utbygging av RAF realisert slik at de britiske luftstyrker ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 bestod av cirka 2000 fly, 118 000 mann og 2000 kvinner (Women's Auxiliary Air Force). Under krigen økte styrken til 1 186 000, hvorav vel 1 av 7 var kvinner. RAF hadde stor innflytelse på krigens gang. I «Slaget om Storbritannia» i 1940 nedkjempet Fighter Command (jagerkommandoen) Luftwaffe og satte en stopper for Hitlers invasjonsplaner. I «Slaget om Atlanterhavet» bidro Coastal Command (kystkommandoen) til de tyske ubåtenes nederlag. Bomber Command ødela sammen med US 8th Air Force i stort omfang tysk industri og kommunikasjoner.

Da krigen sluttet i 1945 hadde RAF 9000 fly i første linje fordelt på 483 skvadroner, hvorav 158 fra samveldeland eller andre allierte nasjoner. Antall fly ble etter hvert drastisk redusert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Royal Air Force sine nettsider

Litteratur

The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2018). The Military Balance 2014, kap. 4, Europa, s. 152.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Storbritannias samtidshistorie

Knut Øystein Høvik

Førstelektor, Høgskolen i Innlandet