Schmidt-teleskop er et fotografisk teleskop som ble utviklet av Bernhard Schmidt i 1931. Schmidt-teleskopene kan konstrueres med mye større lysstyrke enn vanlige reflektorer. I astronomien er de særlig velegnet, idet de er koma-frie og gir et skarpt billedfelt som er flere hundre ganger større enn for teleskoper med parabolske speil. De brukes nå innenfor alle grener av naturvitenskapen og i mange bildetekniske områder (blant annet TV).
Schmidt-kamera
Schmidt teleskopet består av et sfærisk hovedspeil. Foran dette plasseres en korreksjonsplate som fjerner den sfæriske aberrasjonen. Sfærisk aberrasjon er en avbildningsfeil som skyldes at randsonen bryter lyset sterkere enn sentralsonen i en sfærisk speilflate og derfor ikke fokuserer innkommende lysstråler til samme bildeplan.
To store Schmidt-teleskoper finnes ved Karl Schwarzschild-observatoriet i Tyskland (ferdig i 1960) og ved Palomar-observatoriet i USA (1948). De sfæriske hovedspeilenes diametere er henholdsvis 203 og 183 centimeter, korreksjonsplatene har en effektiv åpning på 134 og 122 centimeter, og åpningsforholdene er 1:3,0 og 1:2,5. Det største Schmidt-kameraet i rommet er photometeret på NASAs Kepler-romteleskop, med diameter 95 centimeter, som ble skutt opp i 2009.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.