Agave (botanikk)

Planten kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika.

Bladene sitter i rosett. De er kjøttfulle, tykke og stive og ender i en skarp spiss. De kan bli et par meter lange. Blomsterstandene minner om telefonstolper og kan hos enkelte arter bli 20–30 meter høye. Agaven er flerårig, men når den har blomstret og satt frukt, dør hele planten.

Det finnes en rekke kultivarer som dyrkes først og fremst som prydplanter. Bare tre av artene er interessante i næringssammenheng:

• blå agave (A. tequilana)
• amerikaagave (A. americana)
• A. angustifolia, som ikke har fått norsk navn.

Den mest kjente arten er Agave americana. Alt i 1560-årene ble den overført fra Mexico til middelhavslandene, der den har spredt seg og er blitt helt naturalisert. I Mexico blomstrer den oftest i 5–10-årsalderen. I drivhus og botaniske hager i Europa kan det derimot gå 50–60 år før den blomstrer, derav navnet «den hundreårige aloe».

Agave har et vidt bruksområde. I våre dager brukes først og fremst plantesaften, kalt aguamiel (honningvann), til produksjon av agavesirup eller agavenektar. Plantesaften smaker søtt og mildt, med et snev av honning. Sirupen er velegnet som søtningsstoff i for eksempel drinker og smoothier, og er populær innen helsekost, da kaloriinnholdet er noe lavere enn i vanlig sukker.

Av flere Agave-arter lages pulque, en alkoholholdig drikk som oppstår ved spontangjæring av den sukkerholdige saften fra plantene som kalles aguamiel. Pulque er en drikk med røtter tilbake til aztekerne. Den har lavt alkoholnivå, omtrent som øl. Brennevinene mezcal og tequila lages ved destillering av pulque.

Tradisjonelt har bladene, rota og agavehjertet, la piña, blitt benyttet som grønnsak.

Bladene brukes til mat eller til taktekking, basttrevlene til tråd, tauverk og matter.

Innen folkemedisinen har ulike plantedeler blitt brukt mot blant annet sår og forbrenninger, fordøyelsesproblemer, feber, leversykdommer og syfilis.

Plantene kalles agave på de fleste språk. Noen ganger kalles de også agavekaktus, men de er ikke i familie med kaktus.

I Azteker-kulturen hadde agave mange bruksområder utover mat og drikke, blant annet ble fibrene i bladene benyttet til tau, matter og klær. Av blomsterstenglene ble det laget spyd og andre våpen, av bladtornene pilespisser.

• agavefamilien