hamp

Hamp er bastfibre som ligner nesle, lin og jute, men er noe grovere og lengre enn lin og sterkere enn jute. Den råtner svært langsomt. Den er svært motstandsdyktig mot vann, men vanskelig å bleke. Hamp er en naturfiber og som andre plantefibre en cellulose. Fiberen er blank og sterk, men ikke elastisk. Den brenner lett, og lukter som andre cellulosefibre brent papir.

Bastfibre fra stengelen til hamp (cannabis sativa) brukes til tekstilfibre. Nå dyrkes den mest i det sørøstlige Europa, i Italia og Japan. Forkortelsen for tekstiler i hamp er HA. Høsting og behandling frem til spinning har likhetstrekk med lin, men fordi hamp er kraftigere og lengre brukes ofte større og mer robuste maskiner. Den fineste hampen kommer fra Italia, Frankrike og Belgia. Av hamp blir det bearbeidet lange og korte fibre.

Det finnes to hovedgrupper hamp, den ene brukes til tekstiler, den andre (også kalt cannabis) brukes til mange ulike formål, inkludert som et narkotisk stoff. Dette påvirker lovgivning og dermed mulighet til å anvende planten til tekstile formål. I en del land er dyrking av hamp forbudt på grunn av plantens nære slektskap med planter som kan brukes i produksjon av narkotiske stoffer. Dyrking av planter til fremstilling av narkotika er forbudt i Norge.

De viktigste produktene av hamp er tauverk, seilduk, og teppebunner, men også strie, presenning og lignende har vært produsert. I 2019 var det en estimert global produksjon på cirka 60 657 tonn som gikk til ulike produkter innen tau, hjemmetekstiler og klær. Hamp kan også brukes i kompositter.

Frø fra hamp har mange ulike anvendelser hvorav hampolje er den viktigste. Presseresten, som kalles hampefrøkaker, brukes til kraftfôr.

Hamp stammer trolig fra Asia og har vært en viktig kulturplante blant annet til tekstiler siden oldtiden. Den er kjent fra Kina fra det tredje årtusen fvt. Derfra spredte dyrkningen seg til India. I Europa er dyrking kjent fra år 0.

De historisk viktigste produksjonsområdene har vært Italia og Russland. Verdensproduksjonen var kraftig stigende etter 1700, fordi det var behov for store mengder til utrustning av seilskip med tauverk og andre tekstiler. På norsk har vi fortsatt betegnelsen kanvas, som en arv fra denne tiden da seilduk ofte var laget av hamp (cannabis).

I Norge har hamp trolig vært dyrket siden vikingtida, det ble blant annet funnet hampefrø i Osebergfunnet. Det er vanskelig å skille ulike bastfibre fra hverandre i arkeologiske funn, og det er dermed ofte ikke sikkert hva som er lin, hamp eller nesle.

Bruken av hamp avtok raskt på 1900-tallet fordi seilskutene ble erstattet av motordrevne fartøyer, og fordi kunstfibrene overtok i produksjonen av både rep og seil.

Etter 1945 har produksjonen vært avtagende. De senere tiårene har det vært en økt interesse for hamp parallelt med en økt interesse for klær og miljø. Den til dels overdrevne oppmerksomhet mot bomulls vannforbruk har bidratt til interesse for planter som i mindre grad er avhengig av vanning. Hamp har den fordel at den kan dyrkes i kjøligere områder.

Hamp er som andre plantefibre biologisk nedbrytbar og fornybar. Planten har god motstand mot ugress og skadedyr slik at lite eller ingen plantevernmidler er nødvendig. Planten kan dyrkes uten vanning.

Under røytingsprosessen i videreforedlingen av fibre kan det inngå en del vann. En fordel med hamp er at den, som nesle, kan dyrkes i mange land og dermed bidra til lokal produksjon av plantefibre for tekstiler. Hamp og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.

• hampefamilien
• cellulose
• tekstilfibre
• naturfibre

• Grimstad Klepp, Ingun og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd – Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
• Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as
• Morton W. E. og Hearle J. W. S. (2008): Physical Properties of textile fibres Manchester: The Textile Insitute

• Textile Exchange 2021: Preferred Fiber & Materials Market Report 2021