Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Tau av manilahamp
Av grov manila fremstilles tauverk. Finere sorter benyttes til tepper og andre innredningstekstiler.
Tau av manilahamp
Av /Shutterstock.
Manila
Ulike produkter laget av manila.
Manila
Av /Shutterstock.

Global produksjon av manila, 1961-2021

1961 97340
1962 112345
1963 140265
1964 123970
1965 112814
1966 142581
1967 125049
1968 111569
1969 113801
1970 128423
1971 111561
1972 117229
1973 128233
1974 137328
1975 145656
1976 154869
1977 168809
1978 142122
1979 160746
1980 169966
1981 139339
1982 128697
1983 98822
1984 109262
1985 94006
1986 92314
1987 99901
1988 108129
1989 81955
1990 78590
1991 82566.86
1992 85395.98
1993 81828
1994 84270.63
1995 85100.01
1996 94509.46
1997 92722.1
1998 97470.88
1999 99854.98
2000 95655.33
2001 100048.39
2002 91196.98
2003 99922.37
2004 107279.49
2005 105310.82
2006 99927.71
2007 100502.54
2008 102395.86
2009 100117.42
2010 101642.79
2011 104666.09
2012 104783.93
2013 102062.1
2014 106432.67
2015 108357.93
2016 107283.09
2017 108616.71
2018 107671.49
2019 107273.73
2020 107477.96
2021 107309.23
Kilde: FAOSTAT

Manila er fibre fra bladslirene til bananplanten som tas i bruk som tekstilfiber.

Faktaboks

Uttale
manˈila
Også kjent som

manillahamp, abacá

Årlig global produksjon
107 300 tonn (2021)

Manila er en naturfiber og som andre plantefibre en cellulose. Manila er ikke beslektet med hamp, selv om fibren har vært kjent som manillahamp.

Produksjon

Manila hentes fra forskjellige bananarter, særlig Musa textilis fra Filippinene. Planten danner uspiselige bananfrukter, som blir omtrent 8 cm lange og 2–3 cm i diameter.

Stenglene felles, bladene plukkes av og skrapes slik at det bløte vevet rundt fibrene kan fjernes. Deretter tørkes fibrene.

Egenskaper og bruk

Manila er grove, gulaktig hvite, glinsende, meget lette og litt treaktige fibre. Av grov manila fremstilles tauverk. Finere sorter benyttes til tepper og andre innredningstekstiler.

Historie

Befolkningen på Filippinene har i lang tid brukt manila til å lage tauverk og fiskegarn. Dyrking av planten i stor skala startet under kolonistyret og ble en av de viktigste eksportartiklene fra Filippinene. Fibren er oppkalt etter utskipningshavna i hovedstaden Manila.

I 1925 ble planten importert til Mellom-Amerika, der klimaet er meget gunstig for den, og hvor det i dag er en betydelig produksjon.

Bærekraft

Manila er som andre plantefiber biologisk nedbrytbart og fornybart. Manila og andre naturfibre kan derfor potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som syntetiske fibre bidrar med.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
  • Morton W E and Hearle J W Physical (2008): Properties of textile fibres Manchester: The Textile Insitute, 2008.

Kommentarer (2)

skrev Ingunn Undrum

Hei , Manila og hamp er to ulike material. Eg er repslager og lager tau av både manila og hamp. To svært ulike fibre som ikkje er, og så langt eg veit, aldri har vore blanda. Eg kjenner til at det har vore vanlig å bruke begrepet manilahamp. Slik eg ser det kjem dette av at at hampen var godt etablert i bruk fram til ca 1900 i Norge og dominerte det maritime totalt. Så kom manilafiberen til Norge og vart ein konkurrent. Dermed hang "hampen" seg på etter manila, som ein form for forklaring på det nye materiale. For meg vert "manilahamp" som å snakke om "eplepære". Eg trur det er eit språklig fenomen. For meg er det rett å kalle dette materiale for manila. Oppkalt etter utskipningshavna, hovudstaden på Fillipinene. Dette er godt etablert i maritime kretser i dag.

svarte Ingun Grimstad Klepp

Hei igjen Ingunn. Tuen takk for din gode og godt begrunnede komenater. Jeg skal straks i gang med å revidere alle plantefibrene og skal rydde opp i dette samtidig. Den er jo en gammel artikkel og ikke skrevet av meg. Beste hilsen Ingun

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg