Senjakofta er en samisk drakt fra Senja (Sáččá), som ble rekonstruert på begynnelsen av 1990-tallet. På samisk heter kofta sáččá-gákti.
Senja-kofta
Senja-kofta
Pynten nederst på ermet tilsvarer den som er nederst på kofta
Ryggen på mannskofta består av seks deler med remser av klede lagt mellom sømmene.
Pynten rundt halsåpningen på herrekofta. Koftestoffet danner kanten mot åpningen. Det er skjulte lommer på innsiden.
Historie
Senja, som er Norges nest største øy, ligger i Troms, og det har levd samiske familier her langt tilbake i tid. Den samiske kofta har ikke vært brukt mye på Senja siden 1950-tallet. Bare noen få personer med tilknytning til reindrifta brukte kofta i denne perioden. For det meste ble den brukt som festplagg ved spesielle anledninger.
Dette var ikke det man kan kalle den opprinnelige kofta fra Senja. Familiene som brukte kofte, var ikke fra Senja, og de brukte kofta som hørte til det området de kom fra. Noen kom fra Kautokeino-området, andre fra Sør-Troms/Nordre Nordland. Det ble altså ikke brukt en særegen Senja-kofte på 1900-tallet.
Etter hvert ble det også her et ønske om å finne tilbake til den opprinnelige Senja-kofta. Mange mente at det aldri hadde eksistert noen egen kofte for dette området. Dette virket svært usannsynlig siden man vet med sikkerhet at samekofta har vært i bruk både nord og sør for Senja. Tidsvitner kunne fortelle at det hadde vært brukt kommager i tiden før andre verdenskrig. De kunne også fortelle om hvem som sydde kommagene, og om arbeidet med kommagsenna og til dels også om veving av kommagbanda. Dette dokumenterer bruk av kommager, og det er da sannsynlig at dette var den delen av koftetradisjonen som av forskjellige grunner hadde overlevd lengst. Kommagene ble til dels ikke sydd av reinskinn, men av annet tilgjengelig husdyrskinn. De var praktiske i bruk og dessuten billig fottøy. Trolig var selve kofta blitt «utkonkurrert» av vanlige hverdagsklær som det var enkelt å skaffe.
På begynnelsen av 1990-tallet startet arbeidet med revitalisering av Senja-kofta. Reindriftssamene var av de første som bosatte seg på Senja, hadde sommerbeite på Senja og vinterbeite i området rundt Soppero i Nord-Sverige, i Saarivuoma siida (sameby). Det ble innledet et samarbeid med de svenske samene som har resultert i det som nå betegnes som Senja-kofta.
Draktdeler
Koftene syes helst av ullklede. Pynten er for det meste også av ullklede, i rødt, gult og grønt. I tillegg brukes rødt og blått ullgarn og smale kroklisser i blått, gult og grønt. Holbien er lik på både manns- og kvinnekoftene: en bord med påsydd pynt og koftestoffet svakt rynket til borden aller nederst. Det er også pynt i sømmene mellom for- skulder- og bakstykkene, samt nederst på ermene.
Kvinnekofta
Ryggen består av fire deler med fire kiler fra livet og ned, for å gi vidde til skjørtet. Mellom delene øverst i ryggen legges smale røde remser i ullklede (1,5–2 cm), i rundt to tredeler av lengden ned til livet.
Forstykket består også av fire deler; skulderstykker og selve forstykket.
Midt foran skal det være en åpning, om lag 15 centimeter lang. Halsåpningen er pyntet med en remse av rødt ullklede, påsydd blå og gule smale kroklisser. Disse remsene krysses foran for å hindre at halsåpningen skal rives opp.
Ermene er klippet i ett stykke. Det legges en smal rød remse av ullklede i sømmen mellom erme og bol.
Holbien og pynten nederst på ermene er like, men kan gjøres smalere på ermene. Bordene består av tre remser: rødt ullklede nederst og øverst, og et gult felt i midten. En grønn kroklisse, som ikke er av de smaleste, er lagt mellom det gule og det røde og stikker halvt frem.
En blå smal kroklisse syes fast på den øverste røde remsen, og blått ullgarn pynter den nederste. På det gule feltet i midten av borden er det påsydd rødt ullgarn. Bordene kan for øvrig gis en egen variant som svarer til pynten oppe rundt halsåpningen. Borden sys på ermet, slik at koftestoffet danner kanten nede mot hånden med cirka to til tre cm.
Bolens bord rynkes svakt når de syes fast i skjørtet og er rundt fem cm bred. Hemper brukes til lukking i halsen.
Et fint silketørkle med frynser legges over skuldrene og stikkes inn i koftebarmen. Noen har også et lite tørkle tett inntil halsen innenfor dette.
Søljer av sølv festes utenpå kofta. I dette området nøyer man seg med et par stykker. Som i gammel tid skal søljene ha forgylte skåler festet til en krans av sølv.
Lue til kvinnekofta
Lua er som oftest sydd i samme stoff som kofta. Den har en rund pull. Til denne er det påsydd en luekant som er pyntet på samme vis som kofta: ullklede i rødt og gult, kroklisser og ullgarn.
Luekanten kan enten gå ned over ørene, med korte knyteband til, eller være uten øreklaffer. Luekanten kan gjerne stives og få påsydd strikk før lua fôres med bomullsstoff.
Mannskofta
Mannskofta følger stort sett samme mønster som kvinnekofta, men er kortere. Lengden kan variere, men den skal trekkes opp over beltet slik at den «poser». Et greit mål på lengden er at kofta skal dekke skrittet.
Mannskofta har krage som er stivet opp og fôret med bomullsstoff. Den skal holde seg stående.
Pynten består av tre stående felter av rødt ullklede, påsydd kroklisser og eventuelt ullgarn. Det bredeste feltet er midt bak, og et smalere felt på hver side, som går over skuldrene. Likedan syes en smalere remse av rødt ullklede med pynt langs kragens øverkant, men slik at koftestoffet vises aller øverst.
Kragens pynt og pynten rundt åpningen på brystet skal harmonere, men den rundt åpningen kan være bredere. Også her er det koftestoffet som danner kanten. Som på kvinnekofta danner pynten et kryss nedenfor åpningen.
Åpningen på mannskofta må være lengre enn på kvinnekofta. På innsiden syes en lomme av bomullsstoff på hver side, festet til ermesømmene og bryst/ skuldersømmene. Lommene har åpning mot bryståpningen.
Et skjerf sydd av silke brukes på innsiden av kofta.
Til lukking brukes ei fin spenne av sølv.
Senja-kofta har ikke noe eget belte. Et vanlig lærbelte kan brukes, eller et bredere som er pyntet med maljer og knapper. Belte med sølvknapper regnes også her som finest.
Lue til mannskofta
Lua syes av ullklede i samme farge som kofta eller i en mørkeblå farge Den syes av ett stykke tøy som er splittet opp i seks deler øverst og klippet i spisser. Ved sammensyingen er smale røde remser av ullklede lagt mellom sømmene. En smal rød remse med pynt av kroklisser syes på rundt nederkanten. Lua har skygge av lær, og i toppen er det en dusk av rødt ullgarn.
Øvrig utstyr
Hittil har man ikke hatt egne skoband og belter for Senja-kofta. Det gjelder også for det øvrige utstyret, som tørklær, sjal, vesker, fottøy og vinterutstyr. Dette er et arbeid som det vil kreve ytterligere innsats å finne tilbake til.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.