Sigmund Ruud – skihopper – Store norske leksikon

Faktaboks

Sigmund Ruud

Født

30. desember 1907, Kongsberg, Buskerud

Død

7. april 1994, Oslo

Virke

Skihopper

Familie

Foreldre: Kemner Sigurd Ruud (1878–1955) og Mathilde Throndsen (1877–1961).

Gift15.10.1955 med Randi Jacobsen (16.11.1909–31.3.1991).

Bror av Birger Ruud (1911–98) og Asbjørn Ruud (1919–89).

To bilder av skihoppere som svever med en knekk i hofta. — Knngsbergknekkens utvikling. Øverst: Sigmund Ruud i Villars i Sveits i 1933, der han hoppet 86 meter. Nederst: Asbjørn Ruud i Holmenkollen i 1946 da han vant rennet.

Ruud (Sigmund, Birger og Asbjørn)

Av S. Ruud/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sigmund Ruud var den første, store forgrunnsfiguren blant de mange skihopperne fra Kongsberg, hvor også hans brødre Birger og Asbjørn var med. Samtidig var han sentral i oppbyggingen av det norske alpinmiljøet i 1930-årene.

Han ble verdensmester i hopp i 1929 og tok OL-sølv i 1928 og VM-bronse i 1930. Ruud var OL-deltaker også i 1932. Han satte flere lengderekorder, den mest kjente på 86 meter i Villars i Sveits i 1933.

Ruud vant mesterskap i hopp, kombinert, utfor og slalåm i flere land og var OL-deltaker i alpint i 1936. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1949. Ruud var formann i hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i 1946–1955 og 1959–1967. Han drev sportsforretning i Oslo i nærmere 50 år.

Bakgrunn

Som den nest eldste av sønnene til kemner Sigurd Ruud, ble Sigmund aktiv skiløper allerede som fire-femåring. Faren var glødende frilufts- og idrettsinteressert og trakk med seg guttene sine på skiturer hver eneste søndag i vinterhalvåret. Eldstesønnen Tormod ble også en glimrende hopper, langrennsløper og alpinist, men det var først og fremst Sigmund som brøytet vei for de to yngre brødrene Birger og Asbjørn, som i likhet med ham selv også ble skihoppere i verdensklasse.

Meritter

To personer sitter ved siden av hverandre på en tribune — Sonja Henie og Sigmund Ruud fotografert på skøytearenaen under OL i Lake Placid i 1932.

Foto av Sonja Henie og Sigmund Ruud

AP/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sigmund Ruud tok sølvmedalje i de olympiske leker i St. Moritz 1928 og ble verdensmester i Zakopane året etter, noe som var et gjennombrudd for en hel generasjon unge Kongsberg-hoppere, som med sine røde gensere med hvit K på brystet kom til å dominere internasjonal skihopping helt til 1950.

«Kongsbergknekken»

Asbjørn Ruud, Sigmund Ruud og Birger Ruud i Perseløkka på Kongsberg. — Brødrene Ruud, Norges mest berømte skibrødre, på ett brett under et oppvisningsrenn i Perseløkka på Kongsberg. Rennet var et tilbud til verdenspressen under VM på ski i Oslo i 1966, for at de skulle få anledning til å treffe ski-legendene fra Kongsberg. Fra venstre Asbjørn Ruud, Sigmund Ruud og Birger Ruud.

Asbjørn Ruud, Sigmund Ruud og Birger Ruud

NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Først og fremst var Sigmund Ruud med på å revolusjonere hoppstilen. Han var blant de første som hoppet med en utpreget knekk i hofteleddet og kroppen dristig frem over skiene. Dette dannet grunnlaget for den «kongsbergknekken» som brødrene Birger og Asbjørn senere utviklet videre. Med sin nye aerodynamiske stil hoppet Sigmund Ruud seg til flere bakkerekorder. Blant annet hoppet han 86 meter i Villars i Sveits i 1933. Mange mente den gang at den rekorden aldri ville bli slått.

Ved siden av at han hadde fremragende konkurranseegenskaper, var Sigmund Ruud først og fremst «innovatøren» i sin hoppgenerasjon. Det var han som hadde ideen til oppbyggingen av Ruudhytta, Kongsberg-hoppernes treningseldorado på Gamlegrendåsen i Kongsberg. Han var også «arkitekten» bak Hannibalbakken, som ved siden av Holmenkollen gjennom flere årtier var en av verdens mest kjente hoppbakker.

Alpint

På sine mange forretningsreiser i Mellom-Europa for sportsimport- og eksportfirmaet Gresvig i slutten av 1920-årene så Sigmund Ruud hvordan alpinsporten ble stadig mer populær i Tyskland, Sveits, Østerrike og Frankrike. Selv om slalåm og utfor var av norsk opprinnelse, var alpin skiidrett i ferd med å bli glemt i Norge.

Slalåm hadde figurert som øvelse i Holmenkollrennenes første år, men ble strøket av programmet allerede i 1906. Sigmund Ruud klarte å overtale ledelsen i Norges Skiforbund til å sette alpine skiøvelser på konkurranseprogrammet igjen. Det første utforrennet i «moderne tid» i Norge ble arrangert på Kongsberg i mars 1930. Senere ble det holdt stadig flere konkurranser i utfor og slalåm rundt om i Norge. Han var dessuten en drivende formann i hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i til sammen 17 år.

Sportsforretning

I nærmere 50 år drev Sigmund Ruud en meget velrenommert sportsforretning på Majorstua i Oslo. Kong Olav 5. var en av Sigmund Ruuds faste kunder og skal ha satt minst like mye pris på en lang skiprat som på å kjøpe seg nye ski eller staver.

Sigmund Ruud utga bøkene Skispor krysser verden (1938) og Sporene videre (1945, sammen med Birger Ruud). Ruud ble æresmedlem av Kongsberg IF.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

O. E. Andersen: Norsk biografisk leksikon 2
P. Bekken m.fl. (red.): Kongsberg idrettsforening gjennom 50 år. 28. januar 1899 – 28. januar 1949, Kongsberg 1949
O. Såtvedt (red.): Bergstaden ved Lågen, Kongsberg 1999
O. E. Andersen: Birger Ruud. Mannen, myten og miljøet, 2001
Kongsberg Skimuseum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skihopping

Jørn Sundby