Tias Eckhoff

I 1947 utlyste Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) en konkurranse blant keramikklassens elever om å tegne nye vasemodeller. Tias Eckhoff ble premiert, og kontakten med PP medførte at han i 1949 ble fast ansatt ved bedriften. På fabrikken videreutviklet han sin diplomoppgave, en tekopp i tynnvegget porselen med vertikal relieffdekor. Arbeidet resulterte i te- og kaffeserviset Det Riflede, som kom på markedet i 1950. Det Riflede er nå å regne som en av de fremste norske designklassikerne i årene etter andre verdenskrig.

Eckhoffs neste viktige arbeid var det ildfaste serviset Glohane i høybrent feltspatporselen. Sammenlignet med Det Riflede var Glohane i et tykkere gods med avrundede, slagfaste kanter. Da serviset kom på markedet i 1955, besto det av i alt 18 ulike former i tre farger. Glohane var barn av funksjonalismens tankegods: Serviset hadde få deler, var uten dekor og det kunne stables. Den opprinnelige tanken med Glohane var å ha servisedelene som fyllgods i tunnelovnene til søsterbedriften, Sanitærporselensfabrikken, der man brant klosetter og servanter. På Triennalen i Milano i 1957 fikk Glohane kaffekanne med tilhørende sukker- og fløtesett gullmedalje.

I 1957 sluttet Eckhoff som kunstnerisk leder ved PP, men han fortsatte som konsulent i en årrekke. Det siste han laget var et ildfast servise i Korulen som aldri kom i produksjon.

Tias Eckhoff er anerkjent som en av de fremste norske bestikkdesignerne. I anledning den danske sølvvareprodusenten Georg Jensens 50-årsjubileum i 1954 vant han førstepremie med Cypress. Det er sannsynlig at oppmerksomheten fra konkurransen førte til samarbeidet med Dansk Knivfabrikk. Allerede i 1954 kom Eckhoffs selvtitulerte Eckhoff i produksjon. Det ble laget i stål, med skaft i plast eller palisander. For den samme fabrikken ga han form til Opus (1959) og Fuga (1962).

Norsk Stålpress produserte flere av Eckhoffs bestikkserier i stål. Maya fra 1960 er den mest kjente, en designklassiker som fortsatt er i produksjon. Med sitt svakt triangelformede skaft og sin matte utførelse i kromnikkelstål er den lett gjenkjennelig og nærmest tidløs i sin utforming. I år 2000 ble Maya 2000 lansert. Dette er en videreutvikling av Maya, men med noe lengre skaft. Andre spisebestikk er Una fra 1973, med sitt kraftige skaft, skiller seg drastisk fra hans andre bestikk. Tiki (1974) har derimot et langt, flatt skaft. Eckhoffs siste bestikk var Chaco (1990). Disse stålbestikkene blir nå produsert av danske Stelton.

Tias Eckhoffs mest alminnelige design er en nøkkel for Trio Fabrikker (1957). Den er kjennetegnet av at skaftet har mykt avrundede former.

For den samme produsenten tegnet han dørvrideren Modell 2167, som ble satt i produksjon i 1956. Mindre kjent er kaffekjelen 941 i matteloksert aluminium for Halden Aluminiumvarefabrikk. Den ble påbegynt på tegnestadiet i 1961, men først satt i produksjon i 1964. For den mottok han Merket for god design i 1964.

På 1980- og 1990-tallet formga Tias Eckhoff stablestolene Ana (1980), Tomi (1983), Bella (1995) og bordet Bella (1996). Stolene Ana og Bella produseres i dag av RBM for Flokk.