Tingelstad gamle kirke

Et par kilometer nord for Søsterkirkene ved den gamle kongevei mellom Oslo og Trondheim, ligger Tingelstad gamle kirke. Hadelands mange middelalderske steinkirker forteller om et område med gammel rikdom. Gamle Tingelstad er da også trolig bygget som privatkirke for en lokal stormann. Kirken omtales også som St. Petri etter helgenen den er viet til. Kirken er ganske liten, men beliggenheten er majestetisk. Bygget kneiser på en kolle på et høydedrag som gir god utsikt mot nord, vest og sør. Det har aldri vært gravplass ved kirken.

Den arkitektoniske utsmykningen er nøktern, men atmosfæren i det intime kirkerommet er sjelden. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret er nesten kvadratisk. Sakristiet er samtidig med resten av kirken og dermed et av våre eldste. Det som fremfor alt gjør kirken verdt et besøk, er det usedvanlig tidlige inventaret. Riktignok er krusifikset det eneste middelalderstykket som er bevart i kirken, men et flott alterfrontale med motiver fra Marialegenden og to halve frontaler finnes i Historisk museum i Oslo. Frontalene viser at det må ha vært minst tre altere i den lille kirken. Oldsaksamlingen har også originalen til en forgylt vindfløy fra 1200-tallet, som viser kong David som befrir et ungt kje fra løvens gap. En kopi kroner nå takrytteren. Et billedteppe fra kirken, som trolig stammer fra slutten av 1500-årene, er oppbevart på Norsk Folkemuseum.

Kirken, slik vi møter den i dag, er praktisk talt uendret siden tiden omkring 1699. Da ble altertavlen malt og himlingen dekorert. Prekestol, klokkerstol, benker, galleri og døpefont er renessansearbeider fra tiden omkring år 1600. Det eldste stykket er trolig prekestolen som bærer årstallet 1579. Det kan være vår eldste bevarte prekestol. I det hele tatt er interiøret et svært tidlig eksempel på luthersk kirkeinnredning. Et blikkfang i kirkerommet er det fargerike, kongelige våpenskjoldet på nordveggen, som er malt under Christian 4s regjeringstid. Kanskje besøkte kongen selv denne lille kirken på en av sine mange norgesreiser. Kongeveien nordover gikk jo like forbi. Allerede i 1703 ble skjoldet kalket over og delvis ødelagt til fordel for et nordvindu. Det var blitt behov for mer lys i kirkerommet.

Så er det slutt på endringene. Kirken ble bare vedlikeholdt. Takspon ble skiftet ut. Takrytteren måtte fornyes, men man lot være å installere vedovn slik det ble vanlig å gjøre på slutten av 1800-tallet. Det gjør at inventaret aldri har vært utsatt for raske temperaturskiftninger og er årsaken til at Mariafrontalen er i så god stand.

Kirken har heller ikke elektrisk lys. Det gir en sjelden opplevelse av kirkerommet, slik det fremsto for middelalderens kirkegjengere. Små vinduer lot de levende lysene få full virkning. Kombinert med treskulptur og alterfrontaler med forgylling og sterke, klare farger har det gitt en fin dekorativ virkning, som overgår effekten av lyssterke elektriske lamper. Den moderne tid har ikke satt sine spor i Gamle Tingelstad, fordi kirken ble tatt ut av bruk i 1866. Etter kongelig resolusjon av 15. juli 1902 er det gitt anledning til å forrette gudstjeneste i den gamle kirken en til to søndager hver sommer. Slik brukes kirken fortsatt.

Den enkle detaljutformingen helt uten bygningsskulptur, og de rundbuede åpningene har gjort det vanlig å beskrive gamle Tingelstad som en romansk kirke fra 1100-tallet. De middelalderske takstolene er imidlertid bevart og taket over skipet er dendrokronologisk datert. Norsk institutt for kulturforskning (NIKU) har undersøkt årringene i tømmeret og funnet at det ble felt i 1219 og 1220. En så sen datering åpner muligheten for unggotisk innflytelse. Et unggotisk trekk kan man også se i den litt ubehjelpelige trekløverbuen over døren inn til sakristiet.

• kirke
• Tingelstad
• Hamar bispedømme