Tore Lindbekk

Lindbekk var sønn av generalmajor Odd Lindbäck-Larsen, og bodde dermed ulike steder i Norge i oppveksten. Han tok artium i Kristiansand, dro til Oslo for å studere og tok magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1959. Han ble deretter knyttet til Institutt for samfunnsforskning som assistent for Vilhelm Aubert.

Han ble ansatt som professor i sosiologi ved Universitetet i Trondheim i 1969. Fra 1971 ble han leder for det nyopprettede Institutt for sosiologi og samfunnskunnskap ved Norges Lærerhøgskole (fra 1992 Institutt for sosiologi og statsvitenskap), som var en del av den nye universitetskonstruksjonen. Lindbekk forble ved instituttet til han gikk av med pensjon i 2003, og hadde en rekke universitetspolitiske verv i denne perioden.

Lindbekk arbeidet særlig med utdannings-, skole- og forskningssosiologi, og publiserte flere bøker og artikler om disse emnene. I tillegg var han interessert i generell sosiologisk teori, og han skrev innføringsbøker i sosiologi med vekt på teori.

Lindbekk var instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap 1971–1973. Senere ble han valgt til formann i avdelingsrådet ved Lærerhøgskolen i 1973, som er den posisjonen vi i dag ville kalt dekan. I 1982–1983 var han formann i Hovedkomiteen for norsk forskning. I 2003 mottok Lindbekk Norsk sosiologforenings hederspris.

Lindbekk engasjerte seg i den konservative Minerva-kretsen i studietiden, og var redaktør for kvartalstidsskriftet Minerva høsten 1957 og høsten 1960. I 1962 var han formann i Det Norske Studentersamfund. Etter at han flyttet til Trondheim, var han medlem av Trondheim bystyre fra 1976 til 1983 og medlem av Sør-Trøndelag fylkesting fra 1976 til 1979, begge deler som representant for Høyre.

• Skolesosiologi. Tapir, 1973.
• Den populistiske utfordring. Dreyer, 1975
• Samfunnsendring og sosial mobilitet i Trøndelag. Universitetsforlaget, 1983

• sosiologi