alun – Store norske leksikon

Alun er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske forbindelser som blant annet inneholder svovel, oksygen, hydrogen og metall.

Faktaboks

Uttale: alˈun
Etymologi: fra latin alumen
Også kjent som: alum (engelsk)

Aluner er dobbeltsulfater og har bruttoformel M^IM^III(SO₄)₂·12H₂O, hvor

M^I er et enverdig alkalimetall- eller ammoniumion, NH₄⁺
M^III er et treverdig aluminium-, jern-, krom- eller lignende ion

Aluner hvor det treverdige ionet er aluminium, får navnet etter det enverdige ionet. For eksempel kalles kaliumaluminiumsulfat kalialun. Kalialun krystalliserer som fargeløse oktaedere og har vært kjent fra oldtiden.

Anvendelse

Alun har vært viktig i fargeindustrien. For å farge tøy, ble tøyet først lagt i en vannløsning av kalialun. Kalialunet reagerte med tøyet slik at det ble dannet et lag med aluminiumhydroksid på tøyet. Dette reagerte i sin tur med fargen.

Alun brukes til samme tekniske formål som aluminiumsulfat, men blir mer og mer erstattet av dette. Alun brukes også som adstringerende og blodstillende middel. Alunverket i datidens Christiania ble etablert i 1737 og nedlagt i 1815.

Mineraler

Kali-, ammonium- og natronaluner finnes sjelden i naturen. Kalialun finnes i alunskifer. Hyppigere forekommende aluner er mineralene halotrichitt (jernalun) og pickeringitt (magnesiumalun).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Uorganisk kjemi

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet