aspartam – Store norske leksikon

Aspartam brukes ofte i sukkerfrie drikkevarer, for eksempel brus.

Brus med isbiter

Av Qasim Malick.

Lisens: Unsplash

Aspartam er et søtstoff som er rundt 120–180 ganger søtere enn sukker.

Faktaboks

Uttale: aspartam
Også kjent som: E 951

Aspartam smaker ganske likt sukker, men vil brytes ned over tid i sure løsninger og ved lagring, og det tåler ikke koking. Drikkevarer med aspartam har derfor kortere holdbarhet enn sukkerholdig drikke.

Aspartam har kodenummer E 951. Aspartam inngår også i et blandet søtstoff, E 962 (salt av aspartam og acesulfam K).

1 gram aspartam inneholder 17 kJ (4 kcal), som er like mye som sukker. Fordi aspartam er så mye søtere enn sukker, brukes aspartam i veldig små mengder sammenligna med sukker, og energien (kalorimengden) fra aspartam er så lav at den i praksis er null.

Helseeffekter av aspartam

I kroppen spaltes aspartam til aspartat, fenylalanin og metanol. Selv om metanol er dødelig i store mengder, vil metanolmengden man får inn i kroppen i form av aspartam være ubetydelig og sammenlignbar med hva man får tilført av metanol fra en rekke naturlige matvarer.

Det ble i 2023 påstått av ei internasjonal gruppe kreftforskere at aspartam muligens kan være kreftfremkallende. Dette ble vurdert av WHO og FAO sin samarbeidsgruppe JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives), som mente nåværende (2023) regler for bruk av aspartam ikke trenger å endres, og at produsenter av mat- og drikkevarer kan fortsette å bruke aspartam som før. Selv om aspartam skulle være kreftfremkallende, vil det likevel være veldig liten risiko for å få kreft, siden det brukes i så små mengder i matvarer (ofte sukkerfri drikke).

Aspartam blir brukt som sukkererstatning, da aspartam i praksis ikke gir kalorier. Sukker er heller ikke ufarlig, både med hensyn til blodsukkerstigning og mulig overvekt. Om noen som får i seg flere liter sukkerfri drikke om dagen, bytter dette ut med sukkerholdig drikke, så er det nok større risiko for helsefare av for stor mengde sukker, enn det ville vært risiko for helsefare på grunn av mengden aspartam.

Helsefare for noen få

Personer som lider av fenylketonuri (Føllings sykdom) kan ikke bryte ned fenylalanin på vanlig måte, og de bør derfor ikke innta aspartam.

Bruk

I Norge og EU er aspartam godkjent for bruk i en lang rekke ulike bearbeidede matvarer, men stoffet er særlig vanlig i sukkerfrie drikkevarer og i søtningstabletter for hjemmebruk til å søte blant annet te og kaffe.

Kjemisk sammensetning

Kjemisk er aspartam et metylert dipeptid dannet av de to naturlig forekommende aminosyrene L-asparginsyre og L-fenylalanin som er bundet sammen syntetisk. Det er derfor en mellomting mellom et naturlig og et syntetisk søtstoff.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

17. desember 2015 skrev Ingrid Steinert

Hei! Jeg lurer på hvilke negative sider som finnes ved å innta kunstige søtningsstoffer? Takk på forhånd! Mvh Ingrid

30. desember 2015 svarte Birger Svihus

Hei Ingrid, Selv om det knapt har vært mulig å påvise negative effekter av godkjente kunstige søtningsstoffer, kan det ikke utelukkes at det kan være skadelige effekter om disse inntas i svært store mengder. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at så stort inntak vil forekomme i praksis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet og en rekke internasjonale komiteer har derfor gjentatte ganger vurdert og funnet kunstige søtningsstoffer trygge å bruke slik de brukes i dag. En mulig negativ effekt av å innta drikke og mat med kunstige søtningsstoffer kan være at kroppen vennes til at maten skal smake svært søtt, og det kan trigge et generelt høyt sukkerinntak og/eller høyt inntak av kunstig søtet mat. Det er imidlertid viktig å ta med i betraktning at om fedme og/eller diabetes er et problem, vil drikke og mat med kunstige søtningsstoffer være bedre enn mat søtet med vanlig sukker, fordi førstnevnte ikke bidrar med energi som kan bli til fett, og heller ikke bidrar med diabetesinduserende glukose. Med vennlig hilsen Birger Svihus

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tilsetningsstoffer

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet