Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Asylintervju er et intervju som norske myndigheter gjennomfører med asylsøkere. Asylintervjuet skal bidra til å avklare behovet for beskyttelse og har stor betydning for utfallet av asylsøknaden.

Etter at asylsøkere er blitt registrert vil de etter noe tid bli innkalt til et asylintervju. Formålet med intervjuet er å innhente tilstrekkelig pålitelig informasjon til at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan vurdere om søkeren har krav på beskyttelse eller kan gis opphold på humanitært grunnlag, som det blant annet fremgår av UDIs interne melding om asylintervjuer fra 2013. Intervjuet skal være strukturert og følge en fastsatt intervjumetode.

Etter utlendingslovens § 83 har utlendingen plikt til å møte og til å gi opplysninger som har betydning for saken. Under intervjuet har søkeren ansvar for å sannsynliggjøre sine anførsler og legge frem nødvendig dokumentasjon. I § 93 er det gitt nærmere regler om asylsøkeres opplysningsplikt.

Siden det som regel kun foretas ett asylintervju før vedtak fattes i saken, har asylintervjuet stor betydning for hvilket utfall saken får. Dersom det fremkommer motstridende opplysninger i etterkant i forhold til det som er sagt i intervjuet, kan det redusere søkerens troverdighet. Det hender ved enkelte anledninger at asylsøkere sier de kommer fra et land eller blir forfulgt på grunn av eksempelvis politiske handlinger, men i ettertid endrer forklaring og eksempelvis uttaler at de er forfulgt på grunn av religiøs overbevisning. Generelt bidrar slike endringer i forklaringen til at troverdigheten svekkes.

Innholdet i intervjuet

I intervjuet er det viktig å få kartlagt hva som er årsaken til at det søkes om beskyttelse og hva søkeren frykter ved retur til hjemlandet. Videre er det sentralt å finne årsaken til at vedkommende er forfulgt og om søkeren har et trygt område i hjemlandet som vedkommende eventuelt kan oppholde seg i.

Videre må det klargjøres om det foreligger grunner for eventuelt opphold på humanitært grunnlag og om det eventuelt er grunnlag for å utelukke vedkommende fra å oppnå beskyttelse eller flyktningestatus. Til sist må det klargjøres om søkeren er en særlig sårbar person som medfører behov for særlige tiltak. Det kan eksempelvis være dersom søkeren er utsatt for trusler eller har vært utsatt for menneskehandel med videre.

Intervjueren skal tilrettelegge for at søkeren får anledning til å forklare seg fritt og med egne ord. Dette kan gjøres ved at saksbehandleren innleder til tema og følger opp med en oppfordring til å fortelle, beskrive eller forklare.

Intervjueren skal innlede og avslutte temaene i samtalen på en slik måte at personen hele tiden er innforstått med hva som er formålet med samtalen. Intervjueren skal unngå å bruke ledende eller verdiladede spørsmål eller spørsmål som er vanskelige å svare på, for eksempel dobbeltspørsmål, spørsmål formulert som påstander eller spørsmål som inneholder for mye informasjon. Intervjueren skal avklare misforståelser og foreholde søkeren med motstrid på en slik måte at søkeren får god anledning til å kommentere og/eller forklare seg.

Hvem foretar intervjuet

Intervjuene foretas av saksbehandlere i asylavdelingen i UDI. De har særskilt opplæring i å gjennomføre intervjuene. Opplæringen skal særlig ta sikte på å gi intervjuerne en innføring i hvordan traumatiske opplevelser og stress kan påvirke søkerens evne til å legge frem informasjon og hvilke faktorer som kan gjøre det vanskelig for søkere å opplyse sin sak som psykiske belastninger, skam og kjønn.

Under saksforberedelsene skal intervjueren gjøre en første vurdering av opplysningene i saken, identifisere eventuelle mangler og/eller motstrid, og planlegge gjennomføringen av intervjuet i tråd med formålet med asylintervjuet. Intervjueren skal lese relevant informasjon i saken, som for eksempel politiregistreringen, og eventuell informasjon fra mottak eller andre.

Intervjueren skal også sette seg inn i relevant landkunnskap, land- eller temaspesifikke intervjuveiledninger og praksis for behandling av tilsvarende saker.

Asylsøkeren skal ha med seg tolk under intervjuet. Dersom søkeren har fått oppnevnt advokat på intervjutidspunktet kan advokaten delta på intervjuet dersom søkeren og/eller advokaten ønsker det.

Enslige mindreårige asylsøkere

Etter utlendingsloven kap. 11a skal alle enslige mindreårige asylsøkere (EMA) få oppnevnt en representant som skal bistå vedkommende. Etter lovens § 98d annet ledd skal representanten være til stede under samtaler som myndighetene har med asylsøkeren. Dette gjelder også ved asylintervjuet.

Representanten skal påse at den mindreåriges omsorgsbehov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, men representanten har ikke ansvar for den mindreåriges forsørgelse og daglige omsorg. Vedkommende skal ta hensyn til den mindreåriges nasjonale, språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn, og sikre forsvarlig kommunikasjon med den mindreårige.

Kvalitetssikring av intervjuet

Intervjuet blir kvalitetssikret ved at en erfaren saksbehandler leser asylintervjurapporten som en del av vurderingen av vedtaket og ved gjennomføring av kvalitetsmålinger. Erfarne saksbehandlere kan også bisitte under intervjuet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg