Asylintervju er et intervju som norske myndigheter gjennomfører med asylsøkere. Asylintervjuet skal bidra til å avklare behovet for beskyttelse og har stor betydning for utfallet av asylsøknaden.
Etter at asylsøkere er blitt registrert vil de etter noe tid bli innkalt til et asylintervju. Formålet med intervjuet er å innhente tilstrekkelig pålitelig informasjon til at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan vurdere om søkeren har krav på beskyttelse eller kan gis opphold på humanitært grunnlag, som det blant annet fremgår av UDIs interne melding om asylintervjuer fra 2013. Intervjuet skal være strukturert og følge en fastsatt intervjumetode.
Etter utlendingslovens § 83 har utlendingen plikt til å møte og til å gi opplysninger som har betydning for saken. Under intervjuet har søkeren ansvar for å sannsynliggjøre sine anførsler og legge frem nødvendig dokumentasjon. I § 93 er det gitt nærmere regler om asylsøkeres opplysningsplikt.
Siden det som regel kun foretas ett asylintervju før vedtak fattes i saken, har asylintervjuet stor betydning for hvilket utfall saken får. Dersom det fremkommer motstridende opplysninger i etterkant i forhold til det som er sagt i intervjuet, kan det redusere søkerens troverdighet. Det hender ved enkelte anledninger at asylsøkere sier de kommer fra et land eller blir forfulgt på grunn av eksempelvis politiske handlinger, men i ettertid endrer forklaring og eksempelvis uttaler at de er forfulgt på grunn av religiøs overbevisning. Generelt bidrar slike endringer i forklaringen til at troverdigheten svekkes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.