Utlendingsdirektoratet

UDI er blant de etatene i staten som oftest er sentrum for politisk strid og som er gjenstand for sterk gransking av medier, organisasjoner og politikere. Slik gransking fører ofte til sterk debatt både om avgjørelse i enkelte søknader om asyl, og i praksis som følges overfor bestemte grupper.

I 2006 kom det frem at UDI hadde innført en praksis for behandling av asylsøknader som var i strid med de politiske signalene fra regjeringen. Saken ble kjent da en gruppe irakiske kurdere hadde fått oppholdstillatelse, mens de tidligere hadde fått midlertidig opphold uten mulighet til familiegjenforening (såkalt MUF-status). Det var UDIs tidligere direktør Trygve Nordby som hadde tolket signalene fra daværende statsråd Erna Solberg på en måte som var i strid med regjeringens politikk, selv om han mente at behandlingen ikke var i strid med lovverket.

Det ble nedsatt et granskningsutvalg (Graver-utvalget), som konkluderte med at UDI brøt utlendingsloven da det gav oppholdstillatelse til MUF'erne. Saken endte med en høring i Stortinget og førte til en bred debatt om forholdet mellom forvaltning og politisk styring. For UDI førte saken til at den nytilsatte direktøren Manuela Ramin-Osmundsen måtte gå av sammen med lederen for UDIs asylavdeling, Paula Tolonen. Ramin-Osmundsen var assisterende direktør i UDI på det angjeldende tidspunkt, og Graver-utvalget uttalte at hun med sannsynlighetsovervekt kjente til den omstridte praksisen.

Høsten 2015 opplevde Europa og Norge en tilstrømning av flyktninger og asylsøkere uten like i nyere tid. Millioner av migranter fra midtøsten og Afrika søkte seg til land i vest-Europa. Presset på asylsystemet var enormt, også i Norge.

UDIs apparat klarte ikke belastningene fra de store mengdene asylsøkere. I rapporten «Beredskap høsten 2015» som UDI selv utarbeidet kritiserte direktoratet seg selv, politiet, Justisdepartementet og helsemyndighetene. Direktoratet var dimensjonert for å håndtere 11 000 asylankomster, mens tallet for 2015 ble 31 145 asylsøkere.

Den store tilstrømning av flyktninger dette året førte til at regjeringen, som dengang besto av Høyre og Frp, inngikk et forlik med Arbeiderpartiet, Krf og SP om asylpolitikken. I dette forliket ble partiene enige om en rekke innstramminger i aslypolitikken.

• Se flyktningekrisen i Middelhavet og asylsituasjonen i Norge i 2015–2016.