bilandsloven – Store norske leksikon

Kongeriket Norge (rødt) og biland (grønt)

Av Erik Bolstad/Store norske leksikon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bilandsloven er en norsk lov som fastslår at Bouvetøya, Peter 1.s øy og Dronning Mauds land er underlagt norsk suverenitet. Den slår videre fast at deler av norsk lovgivning, særlig norsk privatrett og strafferett gjelder som norsk lov i territoriene.

Faktaboks

Fullt navn: lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.
Kortnavn: bilandsloven
Trådt i kraft: 27.02.1930
Lovdata-ID: NL/lov/1930-02-27-3

Lovens formål var å formalisere norsk styring over de såkalte bilandene. Bilandene er tre områder på den sørlige halvkule som Norge annekterte mellom 1928 og 1939. Norges krav på Dronning Mauds land og Peter 1.s øy er stilt i bero som følge av Antarktistraktaten, mens Bouvetøya er ubestridt norsk territorium.

Bilandene ble ikke en del av det norske riket på lik linje som Jan Mayen og Svalbard. Status som biland innebærer at bilandene er norsk territorium, men ikke er del av «Kongeriket Norge». Territorium som er del av Kongeriket Norge kan ikke avstås – første paragraf i Grunnloven slår fast at riket blant annet er udelelig og uavhendelig. Biland kan derimot avstås dersom særlige forhold taler for det.

Lovens innhold

Norske biland

Erik Bolstad/Store norske leksikon.

Lisens: CC BY SA 3.0

Bilandsloven er en relativt kort lov, med ni paragrafer. Den første paragrafen slår fast at Bouvetøya, Peter 1.s øy og Dronning Mauds land er underlagt norsk statshøyhet som biland. Loven sier videre at Staten eier all grunn, og private kan ikke oppnå rett til grunn gjennom hevd. Den regulerer videre at Staten har rett til å inspisere alle bygninger, utstyr og transportmidler i bilandene. Loven fastsetter også bestemmelser etter Antarktistraktaten, blant annet forbud mot atomvåpen og radioaktivt avfall.

Lovens hovedformål er å fastslå at de tre bilandene er norsk territorium, fastslå deres statsrettslige stilling og fastsette de generelle rammene for norsk retts anvendelse i disse områdene.

Peter 1.s øy og Dronning Mauds land er omfattet av Antarktistraktaten. Traktaten innebærer blant annet at territoriale krav skal legges til side, at ingen land anses å ha oppgitt sine krav i Antarktis og at ingen av statene som har signert traktaten kan kreve nye områder. For Norge gjelder dette to av bilandene: Peter 1.s øy og Dronning Mauds land. Bouvetøya er derimot ikke omfattet av Antarktistraktaten, og ingen andre land gjør krav på øya.

Bilandsloven har tett forbindelse med Svalbardloven og Jan Mayen-loven, ettersom disse også gir særregulering for norsk territorium utenfor fastlandet.

Historikk

1. desember 1927 var det nordmenn på Bouvetøya for første gang. Ekspedisjonen var den første i en rekke av oppdagerferder til havområdene i sør, som var utrustet av den norske hvalfangstrederen Lars Christensen. Disse ekspedisjonene kalles Norvegia-ekspedisjonene. Ekspedisjonslederen, kaptein Harald Horntvedt, hadde fullmakt fra det norske Utenriksdepartementet til å annektere nytt land som han måtte finne og gå i land på, og som ikke allerede var okkupert av et annet land. Kaptein Horntvedt okkuperte derfor Bouvetøya 1. desember 1927. Anneksjonen skjedde så formelt ved kongelig resolusjon 23. januar 1928, som kunngjorde at øya var lagt under norsk statshøyhet. Ved bilandsloven i 1930 fikk Bouvetøya status som norsk biland.

Anneksjonen av Bouvetøya

Av Ukjent/Norsk Polarinstitutt.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Loven ble opprinnelige vedtatt for å regulere Bouvetøyas stilling under norsk rett, etter Norges okkupasjon av øya 1. desember 1927, som ble stadfestet ved kongelig resolusjon 23. januar 1928. Loven har senere blitt utvidet som en følge av Norges okkupasjon av territorium i Antarktis.

Peter 1.s øy ble okkupert av den norske Norvegia-ekspedisjonen 2. februar 1929, stadfestet ved kongelig resolusjon 1. mai 1931. Norges territorialkrav i Antarktika, Dronning Mauds land, ble innlemmet under norsk statshøyhet ved kongelig resolusjon 14. januar 1939.

Lovens forarbeider er odelstingsproposisjon nr. 5 (1930) og innstilling til Odelstinget nr. 17 (1930). Loven er også omtalt i stortingsmelding 32 Norske interesser og politikk i Antarktis og stortingsmelding 33 Norske interesser og politikk for Bouvetøya, begge fra 2014–2015).

Loven ble i 1933 endret til å omfatte Peter 1.s øy, og lovens tittel ble da også endret til Lov om Bouvet-øya og Peter I’s øy. I 1957 ble loven utvidet til også å omfatte Dronning Mauds land. Lovens tittel ble i den forbindelse endret til lov om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land. I 2008 fikk loven offisielt korttittelen bilandsloven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Statsrett

Eirik Holmøyvik

Universitetet i Bergen