biologisk klokke

Biologisk klokke er en biologisk prosess i levende organismer som hjelper organismen med å passe tiden. Slike biologiske klokker kan ha syklus som er kort, for eksempel tolv timer hos organismer som lever i tidevannssonen, eller syklusen kan være lenger og følge for eksempel månesyklusen eller årstidene.

Den mest velkjente lengden på en slik syklus er 24 timer. Den biologiske klokken som styrer organismers døgnrytme kalles en cirkadisk klokke og bidrar til å styre den indre cirkadiske rytmen.

Grunnlaget for biologiske klokker er at mange biologiske prosesser foregår syklisk og uavhengig av ytre forhold, endogene rytmer. Et karakteristisk trekk for alle endogene rytmer er at periodisiteten praktisk talt er uavhengig av temperaturen, noe som er uvanlig for biologiske prosesser for øvrig.

Mange fysiologiske prosesser følger biologiske klokker, blant annet celledeling, vekst, spalteåpningsbevegelser og en rekke biokjemiske prosesser (fotosyntese, glykolyse med mer). Også hos lavere organismer er tilsvarende rytmer kjent, for eksempel hos den marine fureflagellaten Gonyaulax polyedra,som viser rytmisk lysutsendelse, kalt bioluminescens.

Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 2017 ble tildelt Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young for å ha oppdaget molekylære mekanismer, det som skjer inni cellene, som kontrollerer den cirkadiske rytme.