bon – Store norske leksikon

Bon er en tibetansk religion som fører sine tradisjoner tilbake til tiden før buddhismens innføring i Tibet på 700-tallet evt.

Faktaboks

Uttale: bøn-

I verdensbilde, livsholdning og etikk, ritualer og kunst, og ikke minst i klosterliv, samsvarer den i det store og hele med buddhismen. Et viktig skille overfor buddhistene er at bon-poene ikke anerkjenner den historiske Buddha, Siddhattha Gotama, som vår tidsalders buddha. I stedet hevder de at Buddha var en prins ved navn Tönpa Shenrap ('Læreren Shenrap') som skal ha levd i landet Tazig (som de identifiserer med Vest- eller Sentral-Asia) lenge før Siddhattha Gotama. Bon-poene har en meget omfattende og svært lite utforsket litteratur.

Historikk

Bon-religionens tilhengere (bon-po) regner seg som arvtagere av tradisjonene fra en gruppe prester i Tibet som på 700-800-tallet gradvis ble fortrengt av buddhismen. Disse prestene (også kalt bon-po) synes særlig å ha hatt ansvaret for døds- og renselsesriter, og spesielt for kulten av de avdøde kongene. Etter kongedømmets oppløsning på 800-tallet falt disse funksjonene bort, og det religiøse liv ble mer og mer preget av buddhismen. Sin nåværende form synes bon-religionen å ha fått på 1000-tallet.

Til tross for harde forfølgelser under kulturrevolusjonen i 1960- og 1970-årene, har bon-religionen tallrike tilhengere i Tibet. De har et stort eksil-tibetansk kloster i India, og flere klostre er gjenoppbygget i Tibet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kværne, Per: Tibet Bon religion : a death ritual of the Tibetan Bonpos, 1985, isbn 90-04-07083-4
Kværne, Per: The Bon religion of Tibet, 1995, isbn 1-570-62186-1
Snellgrove, David L., red.: The nine ways of bon, 1967

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Buddhisme

Jens Wilhelm Borgland

Førsteamanuensis i religionshistorie, Uppsala universitet