byggfukt

Årsaker til høy byggfukt kan blant annet være innebygd fukt fra produksjon og utførelse av sementbaserte materialer (for eksempel vann i betong, mørtel og avrettingsmasser), inntrengning av nedbør under byggeperioden samt feil eller utilstrekkelig lagring og beskyttelse av materialer på byggeplassen.

Betong inneholder store mengder blandevann ved støping. Selv om noe av vannet bindes kjemisk under herdingen, må betydelige mengder tørkes ut før overflatebehandling eller innbygging. Også avrettingsmasser og puss tilfører fukt, særlig fordi de ofte påføres sent i byggeprosessen.

Tre og trebaserte materialer kan ha høyt fuktinnhold ved levering eller ta opp fukt under lagring. Oppfukting kan skje raskere enn uttørking.

Også lukkede rom og sjikt i konstruksjoner, som hulldekker og sammensatte elementer, kan inneholde fritt vann som må tørkes ut.

Høyt innhold av byggfukt som lukkes inn i konstruksjoner kan føre til oppsprekking, deformasjoner, muggvekst, råte, korrosjon og dermed store utgifter til reparasjoner. Slike fuktforhold kan også gi problemer med inneklima og økt energiforbruk, blant annet fordi våte isolasjonsmaterialer gir redusert varmeisolasjon.

Det er anslått at byggfukt er hovedårsak til om lag 10 prosent av de totale årlige byggskadene i Norge.

Det høyeste fuktinnholdet et materiale kan ha uten negative konsekvenser, kalles materialets kritiske fukttilstand, og denne avhenger av både materialtype, temperatur, varighet og hvor i konstruksjonen materialet inngår.

• byggskade

• Byggforskserien, Byggdetaljer 474.533: Uttørking og forebygging av byggfukt, SINTEF, 2021.