Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Energiforbruk er en fysisk størrelse som karakteriserer alle former for energi som blir tatt i bruk.

Den standardiserte målenheten for energiforbruk er joule, men den eldre enheten tonn oljeekvivalent er fremdeles i bruk. Når energiforbruket i et land skal fremstilles, skilles det gjerne mellom primært og sekundært energiforbruk.

Det primære energiforbruket omfatter uttak av energikilder slik de finnes i naturen, før de blir bearbeidet og tilrettelagt for videre bruk. Dette omfatter både fornybare og ikke-fornybare energikilder (lagerressurser). Eksempler på primærenergi er råolje, kull, solenergi og vannfallsenergi.

Det sekundære energiforbruket er forbruket av energibærere som har gjennomgått en omforming fra primærenergi slik at de er egnet for bruk i energiforsyningen. Elektrisk energi er et eksempel på en energibærer som ikke finnes i naturen, men som er omformet fra fossile energikilder som kull og petroleum eller fornybare energikilder som vannfallsenergi. Andre eksempler på sekundære energiformer er raffinerte brensler (for eksempel bensin og diesel) og syntetiske brensler (for eksempel hydrogen).

Energiforbruk kan også fremstilles som sluttforbruk. Dette er forbruk av sekundærenergi fratrukket tap på veien fra produsent til forbruker. For eksempel er sluttforbruket av elektrisk energi korrigert for tap som oppstår når elektrisiteten må fraktes over store avstander.

Som et grovt estimat er tall over et lands sluttforbruk en indikasjon på hvor energiintensivt landet er, mens det primære energiforbruket viser hvor mye landet tar ut av naturressurser. Forskjellen mellom det primære og sekundære energiforbruket kan bli stort når landet har et stort innslag av varmekraftverk der tapene under omforming av termisk energi til elektrisk energi er særlig store. Når elektrisitetsproduksjonen i hovedsak er basert på fornybare energikilder som solenergi, vindenergi og vannfallsenergi, blir forskjellen liten, da det i disse tilfellene vanligvis legges til grunn at registrert uttak av primærenergi ikke skal være mer enn tilsvarende produsert elektrisk energi. I Norge er forskjellen mellom primærenergi og sekundær energi liten siden vår elektrisitetsproduksjon i hovedsak er basert på vannkraft.

I 2016 var det totale forbruket av primærenergi i verden cirka 576 exajoule (EJ) som tilsvarer et forbruk per innbygger på 775 gigajoule (GJ). Forbruket av elektrisk energi var 11,2 GJ/innbygger (tilsvarer 3110 kilowatt-timer(kWh)/innbygger).

Energiforbruk i industrialiserte land

Historisk har det vært en klar sammenheng mellom økonomisk aktivitet og energiforbruk, og en høy grad av industrialisering bringer forbruket opp. Energiforbruk per innbygger tas ofte som mål for det utviklingstrinn et samfunn befinner seg på. Økonomisk utvikling medfører økt energiforbruk, men samtidig gjennomgår de fleste samfunn en omlegging til mer bruk av elektrisitet på bekostning av andre energibærere som trevirke, kull og petroleum.

I industrialiserte land ligger det årlige forbruket per innbygger vanligvis mellom 900 og 3000 GJ. Forskjellene kan skyldes ulik energieffektivitet, men generelt kan et lands energiforbruk ikke uten videre sammenlignes med et annet land uten samtidig å ta hensyn til den energimengden som inngår i produksjonen av så vel importerte som eksporterte varer. Klimaforskjeller kan også spille en rolle.

Elektrisitetsforbruket per innbygger ligger vanligvis mellom 5000 og 10 000 kWh per år. Norge har et spesielt høyt forbruk av elektrisk energi som i 2016 utgjorde 23 700 kWh/innbygger. Dette skyldes rikelig tilgang på rimelig vannkraft som har bidratt til en høy grad av elektrifisering av samfunnet.

Energiforbruk i utviklingsland

Energiforbruket i utviklingsland er, med noen unntak, vesentlig lavere enn i industrialiserte land. Per innbygger kan det årlige forbruket være så lavt som 45 gigajoule (Jemen), men store variasjoner forekommer. Lavt forbruk av energi for hver innbygger i utviklingslandene skyldes lav grad av industrialisering såvel som elektrifisering. Mangelfull elektrifisering gjør at elforbruket i noen tilfeller kan være spesielt lavt. I 2016 var for eksempel forbruket av elektrisk energi i Niger kun 53 kWh/innbygger.

Energiforbruket i husholdninger som er forsynt med kommersiell energi som olje, gass og elektrisk energi, er ikke vesentlig lavere i utviklingsland enn i mer industrialiserte land. I mange utviklingsland hentes mye energi direkte av forbrukerne i form av trevirke og annet brensel utenom kommersielle ordninger. Dette fanges ikke alltid opp av energistatistikken, og det fører til at registrert energiforbruk kan bli vesentlig lavere enn det som faktisk er tilfelle.

Tabell

Totalforbruket av energi og forbruk av elektrisk energi per innbygger i et utvalg land 2001.

Land Totalt energiforbruk, tonn oljeekvivalenter Elektrisitetsforbruk, kWh per innbygger Elektrisitetsforbruk, prosent av totalforbruk1)
Qatar 12,57 15 308 10,47
Island 11,80 26 947 19,64
Emiratene 10,96 12 279 9,63
Luxembourg 8,66 15 158 15,05
Kuwait 8,01 15 818 16,98
Canada 7,98 16 746 18,04
USA 7,98 12 896 13,90
Finland 6,52 15 687 20,69
Australia 5,94 10 335 14,96
Norge 5,90 26 494 38,61
Sverige 5,74 16 013 23,99
Nederland 4,81 6 659 11,90
New Zealand 4,75 9 264 16,77
Frankrike 4,36 7 402 14,60
Russland 4,29 5 319 10,66
Tyskland 4,26 6 806 13,74
Japan 4,09 7 907 16,62
Storbritannia 4,00 6 192 13,31
Østerrike 3,78 7 498 17,06
Danmark 3,69 6 561 15,29
Spania 3,16 5 482 14,92
Italia 2,97 5 318 15,40
Thailand 1,23 1 563 10,93
Brasil 1,07 1 793 14,42
Kina 0,90 1 069 10,21
Egypt 0,74 1 114 12,94
Zambia 0,62 591 8,20
India 0,51 408 6,88
Vietnam 0,49 332 5,83
Pakistan 0,46 379 7,08
Mosambik 0,43 272 5,44
Etiopia 0,29 25 0,74
Bangladesh 0,15 99 5,67
Gjennomsnitt 1,64 2 326 12,20

Kilde: The International Energy Agency (IEA) – Key Word Energy Statistics

1) Tallene baserer seg på energien som er innlevert på forsyningsnettet. Elektrisitet vist som prosentandel av totalforbruket gir ikke et fullstendig bilde av dens betydning i samfunnsmaskineriet, sammenlignet med andre energiformer med samme evne til direkte varmeproduksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg