Niger

Niger er delt i to klimatiske soner, i nord og øst ligger Sahara, mens det i sørvest, rundt Niamey, er en mer fruktbar sone som egner seg for jordbruk. Gjennom den fruktbare delen av landet renner Niger. Elva har sitt opphav i Guinea i Vest-Afrika og renner gjennom Mali og Niger før den går ut i havet ved kysten av Nigeria. Niger er Afrikas tredje lengste elv, men i motsetning til den lengste, Nilen, og den nest lengste, Kongo, er den ikke særlig vannrik. Store deler av Niger renner gjennom tørre områder.

Niger er blant Afrikas tørreste og blant verdens varmeste land, og omtrent to tredeler av landets areal er ørken. Men Niger har flere årstider, fra mai til oktober er det regntid, deretter følger en kaldere og tørrere årstid, kalt harmattan. De kalde og tørre harmattan-vindene er et fenomen over hele Vest-Afrika, og da blåser det fra Sahara nordøst i Niger mot sør og vest.

I ørkenstrøkene i Niger er vegetasjonen i hovedsak konsentrert rundt oasene, hvor daddelpalmer dominerer. I Sahel-området vokser dumpalmer, apebrødtrær, ettårige urter og løvfellende busker som er tilpasset det tørre klimaet.

Jakt og klimaforverring har redusert det tidligere rike dyrelivet betraktelig. Pattedyrfaunaen omfatter vel 130 arter. På savannen lengst i sør lever blant annet sjiraff, antiloper og jordsvin. Flodhester og krokodiller forekommer i elven Niger.

Mange av de 60 krypdyrartene lever i ørken og halvørken. Der finnes også dorcasgaselle, damagaselle, blekrev og fennek.

Det er observert rundt 500 fuglearter, men færre enn halvparten hekker i landet. Av disse kan nevnes svartglente, øregribb, hettegribb, brunbuksandhøne, prikksandhøne, sahelsandhøne, langnebblerke og ørkenlerke. På savannen lever blant annet blånakkemusfugl, hærfugl, bietere, råker og veverfugler.

• Les mer om Nigers geografi.

99,3 prosent av Nigers befolkning er muslimer, som følger hovedsakelig flere retninger innen sufi-islam. Denne sufismen er iblandet lokale religioner og praksiser. Det finnes også utøvere av tradisjonelle religioner i Niger. 0,3 prosent av befolkningen er kristne.

Mens innbyggerne rundt hovedstaden Niamey hovedsakelig er hausa-talende, dominerer tuaregene store deler av ørkenen i nordøst. Fransk er offisielt språk. I alt har landet ti språk. I hovedstadsområdet er det administrasjonsspråket fransk, arabisk, buduma, fulfulde, zarma-songhai, hausa, kanuri og gourmanchema. I nord lever spredte grupper av nomadiske tuareger. Disse har sitt eget skriftspråk som kalles tifinagh.

Niger har en raskt voksende befolkning. Folketallet økte med 45,9 prosent i tiårsperioden 2012–2022. 49,6 prosent av befolkningen er under 15 år (2023). Forventet levealder ved fødsel er 58,9 år for menn og 62,1 for kvinner (2023). Levekårene er dårlige. På FNs levekårsindeks (Human Development Index – HDI) for 2021 som omfattet 191 land, var det bare Tsjad og Sør-Sudan som hadde en lavere plassering. Dette henger blant annet sammen med at forventet antall år en person går på skole er meget lavt (seks år).

I 2023 var det registrert 700 000 flyktninger og internt fordrevne personer (internally displaced persons) i Niger, hvorav 64 prosent var internt fordrevne personer og 36 prosent var flyktninger. 67 prosent av flyktningene var fra Nigeria og 22 prosent fra Mali. I Nigers grenseområder til Burkina Faso og Mali har det vært terrorangrep mot både nigerske sikkerhetsstyrker og sivile personer, utført av jihadister med støtte fra blant annet al-Qaida.

• Les mer om Nigers befolkning, folkegrupper i Afrika og språk i Afrika.

Niger fikk ny grunnlov i 2010. Som tidligere er makten delt mellom presidenten som formelt er statsoverhode, og en statsminister som styrer regjeringen. Det er regjeringen som har utøvende makt og en nasjonalforsamling som har den lovgivende. Nasjonalforsamlingen har 113 medlemmer, valgt for en femårsperiode.

Det er presidenten som utnevner statsminister, og han har også muligheten til å sende spørsmål til folkeavstemning. Mahamadou Issoufou var president fra 2011 til 2021. Han vant en andre periode i 2016 etter at opposisjonen boikottet valget. Mohamed Bazoum ble valgt til landets president i 2021. 26. juli 2023 ble Bazoum avsatt i et militærkupp av lederen av presidentens sikkerhetsstyrker, general Abdourahamane Tchiani. Siden 2023 har Niger vært et militært diktatur (se under historie nedenfor).

Nigers rettssystem er basert på det franske, og i kriminalsaker benyttes undersøkelsesdommere. Ved siden av det sekulære rettssystemet finnes det et system av tradisjonelle råd som ofte tar seg av tvistesaker eller familiesaker. Disse kan både være tradisjonelle ledere og islamske lærde, eller shariakyndige.

Siden 1990 har landet opplevd flere tuaregopprør i nord, i tillegg har landet radikale islamistiske grupper. Med konflikt i mange av nabolandene – Mali, Nigeria, Libya og Tsjad, er det frykt for mer konflikt også i Niger. Blant annet spekuleres det i om Boko Haram, som har sitt utspring blant kanuritalende i Nigeria, vil etablere seg mer permanent i Niger.

Niger er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Cotonou-avtalen. Niger ble ekskludert fra Den afrikanske union (AU) etter militærkuppet i 2023.

• Les mer om Nigers politiske system, Nigers utenrikspolitikk og Nigers forsvar.

Arkeologisk materiale viser at store deler av Sahara var bebodd i forhistorisk tid av samfunn som drev med kveghold. Perioden mellom 7500 og 3000 før vår tidsregning (fvt.) kalles ofte Saharas «grønne periode». Dette er samme periode som den egyptiske sivilisasjonen oppstod. Men etter en lang tørkeperiode for rundt 4000 år siden forsvant mange av samfunnene i Sahara.

I århundrene fvt. ble det etablert handelsruter over Sahara fra Karthago i dagens Tunisia og Egypt. Disse gikk gjennom dagens Niger. Handelsrutene ble mer permanente da islam spredte seg i Afrika fra det åttende århundre. Handelen ga opphav til flere kongedømmer langs Niger, det viktigste var Songhai-imperiet som nådde sin topp på 1500-tallet. Da omfattet det store deler av dagens Niger og Mali. Viktige byer i Songhai var Timbuktu og Gao i dagens Mali, dette var også kunnskapssentre og et nav for handelsruter på tvers av Sahara. Noen av disse gikk gjennom dagens Niger.

Viktige varer var gull, elfenben og slaver. Både Songhai og rikene som kom etterpå var dels basert på slavehold. Slaveri ble først kriminalisert i Niger i 2003.

Songhai var en muslimsk stat med et rettssystem basert på sharia. Mens overklassen var muslimer, hadde også tradisjonelle religioner sin plass blant folk. Mot slutten av 1500-tallet brøt det ut strid om hvem som skulle overta tronen, og snart invaderte kongedømmet Marokko nordfra. Songhai-riket gikk i oppløsning, men songhai-talende i området som i dag er Niger, opprettet i stedet kongedømmet Dendi.

I løpet av de neste 300 årene ble det dannet nye stater både i vest, sør og øst. I vest vokste Maliriket fram. Sør for Dendi vokste flere bystater fram, kjent som hausa-bystatene. Den største bystaten var Kano, i dagens Nigeria. I øst vokste Kanem-Bornu fram, i det som i dag er området rundt Tsjadsjøen. En av bystatene omfattet Zinder, som i dag er Nigers nest største by.

På begynnelsen av 1800-tallet ble hausa-statene åsted for en religiøs vekkelse og jihad, ledet an av Usman dan Fodio (1754–1817). Dan Fodio etablerte Sokoto-kalifatet i grenseområdene mellom Niger og Nigeria.

Ved Berlinkonferansen i 1884–1885, der europeiske makter ble enige om å dele Afrika mellom seg, ble store deler av området rundt elva Niger tildelt Frankrike. I 1899 sendte Frankrike en ekspedisjon opp elven, til det som nå var Fransk Vest-Afrika for å befeste sitt territorium. Munningen av elven og områdene rundt var nemlig kontrollert av det britiske Niger-kompaniet, og de presset nå nordover for å opprette det som skulle bli Nigeria. De møtte relativt lite motstand. Men i 1899 måtte de bekjempe Sarraounia Mangou, en kvinnelig prest og leder for Azna-gruppen. Det avgjørende slaget sto ved hennes hovedsete, Logou nær dagens Dogondoutchi.

Kort tid etter hadde franskmennene kontroll over området rundt elven Niger, og opprettet flere handelsstasjoner. Tuaregene i Sahara fortsatt sin motstand mot kolonistyret fram til 1922.

Etter at motstanden var slått ned ble Niger innlemmet i Fransk Vest-Afrika. Dette var en føderasjon av åtte koloniale territorier; Mauritania, Senegal, Fransk Sudan (i dag Mali), Fransk Guinea (i dag Guinea), Elfenbenskysten, Øvre Volta (i dag Burkina Faso) Dahomey (i dag Benin) og Niger. Hovedstaden, Dakar, lå ved kysten i dagens Senegal. Innbyggerne i mesteparten av dette området ble regnet som «franske undersåtter» men uten de samme rettighetene som franskmenn.

Etter andre verdenskrig fikk innbyggerne gradvis flere rettigheter, og i 1956 og 1957 ble det avholdt valg. Gradvis gikk koloniene fra å være kolonier til protektorater, før føderasjonen gikk i oppløsing, og selvstendige stater ble dannet. Om man sammenligner med kolonikrigene i Algerie lenger nord skjedde dette relativt udramatisk i Vest-Afrika.

Niger ble selvstendig i 1960. Statsminister Hamani Diori, som også hadde vært statsminister under franskmennene, gjorde ingen store endringer i det politiske systemet som alt var bygget opp, og ble gjenvalgt i 1965 og 1970. Selv om han opprettholdt et godt forhold til den tidligere kolonimakta var han en talsmann for afrikansk uavhengighet. Det politiske systemet i Niamey var derimot herjet av korrupsjon, og Diori overlevde flere kuppforsøk takket være fransk militær støtte.

Da tørke rammet landet tidlig på 1970-tallet, klarte ikke Diori å gjøre noe med det. I 1974 gjennomførte Seyni Kountche (1931–1987) et statskupp og satte Diori i husarrest. Militærstyret varte i nesten 20 år, fram til Niger i 1993 arrangerte sitt første presidentvalg. Mahamane Ousmane vant valget, men ny uro fulgte. Niger opplevde nye statskupp både i 1996 og 1999. Samtidig opplevde landet et tuaregopprør. Gjennom hele perioden kontrollerte militæret mye av det politiske livet, noe som ikke forandret seg før en ny grunnlov var på plass i 2010.

I 2011 ble Mahamadou Issoufou valgt til president. Han ble gjenvalgt i 2016. Mohamed Bazoum ble valgt til landets president i 2021. 26. juli 2023 ble Bazoum avsatt i et militærkupp ledet av øverstkommanderende for presidentens sikkerhetsstyrker, general Abdourahamane Tchiani. Han erklærte at The National Council for the Safeguard of the Homeland (Conseil National pour la Sauvegarde de la Patrie, CNSP) hadde overtatt makten i landet. Trusselen fra noen av medlemslandene i De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) om at en invasjon av Niger kunne bli aktuelt med mindre Bazoum ble gjeninnsatt som president, førte ikke fram.

• Les mer om Nigers historie.

Niger er verdens sjuende største produsent av uran (2021). Uran er viktig både for kjernekraftindustrien og for utviklingen av atomvåpen, noe som har gitt Niger en strategisk betydning. Uraneksporten fra Niger går i hovedsak til Frankrike. Landet har også noe annen gruvedrift. Nigers reserver av råolje utgjør 150 millioner fat (2021). Det produseres årlig nok olje for landets eget forbruk. Det er et oljeraffineri ved Zinder, som er landets nest største by.

Bioenergi, i hovedsak brukt til matlaging for husholdningene, er den viktigste energikilden, og utgjør rundt 80 prosent av totalforbruket. Etter bioenergi er petroleum og noe kull de viktigste energikildene.

Ved siden av mineralressurser eksporterer Niger jordbruksprodukter som kveg og dyreskinn, peanøtter og løk, spesielt til Nigeria i sør. Jordbruket er imidlertid svært sårbart for tørke, og dårlige år gjør at landet må importere mat.

Niger er en del av valutasamarbeidet i Vest-Afrika. Valutaen, vestafrikansk CFA-franc med valutakode XOF, er knyttet opp mot euro. Det gjør økonomien mer stabil, men landet sliter likevel med høy utenlandsgjeld. Niger er de aller fleste år avhengig av matvarehjelp fra utlandet.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Niger og Mynt, mål og vekt i Niger.

Barneskolen er seksårig, videregående opplæring sjuårig. Utdanning er prinsipielt gratis og obligatorisk for barn i alderen 7–15 år, men ifølge UNICEF er det i praksis mindre enn halvparten av barna som går på skole. Niger er blant de fem landene i verden som har lavest andel barn i skolen. 62,7 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2018). Landets eldste universitet, Université Abdou Moumouni de Niamey (UAM) ble grunnlagt i 1971 som Le Centre d’Enseignement Supérieur (CES) de Niamey og utviklet til et fullverdig universitet i 1971. Med 28 000 studenter er dette landets største universitet (2021).

Etter at statsmonopolet for presse og medier ble opphevet i 1991, har Niger fått en rekke private radio- og TV-selskaper, samt nettsider som drives av private selskaper. Ifølge Reportere uten grenser blander myndighetene seg inn i private selskapers redaksjonelle beslutninger. Uavhengige nyhetsrapporter forekommer ikke i sendingene hos de statlige radio- og TV-selskapene. Regjeringen utgir én franskspråklig avis (Le Sahel). Det er om lag tolv private franskspråklige aviser, men det er restriksjoner når det gjelder rapporteringer fra områder preget av politisk uro.

Bare 14,5 prosent av Nigers befolkning har tilgang til internett (2022).

Selv om Niger var en del av Songhai-riket, lå det ikke store læresentre innenfor det som i dag er dagens grenser, slik det var i Mali. Etter Songhai-rikets fall fortsatte Timbuktu å være et lærested for regionen, og dens mange former for religiøs utøvelse. Det betyr også at man har en nedskrevet historisk tradisjon for området.

I tillegg har man en rik muntlig tradisjon som også har vært inspirasjonskilde for flere nigerske forfattere. Blant de mest kjente er historikeren Boubou Hama (1906–1982) som også var sentral politiker i den første uavhengighetsperioden på 1960-tallet. For selvbiografien Kotia-Nima, som tar utgangspunkt i egen historie, deretter familien og landsbyens historie, for så å ende opp med å fortelle hele landets historie, ble han tildelt den prestisjetunge franske litteraturprisen Grand Prix littéraire d’Afrique noire. Hama skrev også faghistorie, og nasjonalmuseet i Niamey fikk i 2008 hans navn.

En annen forfatter som tok utgangspunkt i muntlig tradisjon og det som fantes av historiske arkiver, var Abdoulaye Mamani (1932–1993). Hans roman om dronning Sarraounia og hennes kamp mot franskmennene ble filmatisert i 1986. Filmens regissør var Med Hando (1936–2019) som ble født i Mauritania, og emigrerte til Frankrike i 1959. Både forfatter og regissør intervjuet en rekke eldre personer med kjennskap til hva som skjedde da Sarraounia tapte for franskmennene i 1899. Filmen vant en rekke priser.

Også den muntlige tradisjonen blant tuaregene har sine bærere, poeten Mahmoudan Hawad (1950–) som i dag bor i Frankrike, skriver på tamazigh, og oversettes til fransk.

• Les mer om Skole og utdanning i Niger, Kunst og arkitektur i Niger, og Musikk i Niger.

Etter at Norges ambassade i Bamako Mali ble nedlagt i desember 2023, er det ambassaden i Accra, Ghana som er ansvarlig norsk ambassade for Niger. Niger er representert i Norge ved sin ambassade i København.

Ifølge Norad utgjorde Norges utviklingsbistand til Niger 163,3 millioner kroner i 2023, mot 165,7 millioner kroner i 2022. De fire viktigste sektorene for bistanden i 2023 var:

• produksjon og handel (29,4 prosent)
• nødhjelp (25,0 prosent)
• utdanning (23,6 prosent)
• styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (16,2 prosent)

Siden 2007 har Strømmestiftelsen hatt et samarbeid med Niger om lese- og skriveopplæring for kvinner, yrkesopplæring for ungdom og «hurtigskoler» som gir en intensiv opplæring for barn og ungdom som har gått glipp av skolegang.

Norges eksport til Niger utgjorde tre millioner kroner i 2023. Samme år var det ingen import fra Niger.

• Niger – elv
• Afrika
• Human Development Index – HDI

• Utenriksdepartementet: Reiseinformasjon for Niger
• FN-sambandet om Niger
• BBCs landside om Niger
• World Bank Data: Niger
• The World Bank in Niger
• CIA World Factbook om Niger
• UNDP: Human Development Index – HDI
• Reporters without borders: Niger