camaïeu – Store norske leksikon

*Tedåse med lokk*, fajanse og camaïeu i blått, fra annen halvdel av 1700-tallet, Herrebøe Fajance Fabrique, Halden.

Greta Lindström/Nationalmuseum, Stockholm.

Lisens: Begrenset gjenbruk

*Snuseske med motiv som viser lekende småbarn (putto/putti)*, *camaïeu en grisaille* på elfenben, utført cirka 1770-1771 av Jacques Joseph de Gault, Paris.

Metropolitan Museum of Art, New York.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Camaïeu er malt dekor på glass, fajanse, porselen og elfenben, sjeldnere på lerret, treplate eller murt vegg. Camaïeu blir utført med samme farge som er gradert i forskjellige lysere og mørkere valører.

Faktaboks

Uttale: kamajø
Etymologi: fransk/ arabisk

Monokrom teknikk

Den franske betegnelsen camaïeu blir også brukt om monokrom teknikk: å male en camaïeu.

Hvis bildet er malt med grå nyanser, er den franske betegnelsen camaïeu en grisaille. Tilsvarende for grønn farge er camaïeu vert. Nyanser i gult eller brunt blir betegnet som cirage.

Et tresnitt i mørkere og lysere valører av samme farge blir på fransk omtalt som gravure en camaïeu.

Historikk

Den monokrome teknikken har blitt brukt i veggmalerier. Teknikken var populær i flere europeiske land fra 1500-tallet og frem til 1700-tallet.

På 1700-tallet ble teknikken camaïeu benyttet til å utføre dekorative bilder, ofte på tynne plater av elfenben, som danner bunnen i små esker med lokk.

På 1700-tallet ble det vanlig å anvende teknikken camaïeu til å dekorere gjenstander i fajanse og porselen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Teknikker i bildende kunst

Erik Mørstad

Universitetet i Oslo